MOBILISERING:  Linn Skåber og «Åpen Folkekirke» med støttekonsert i Jakob kirke i Oslo.
MOBILISERING: Linn Skåber og «Åpen Folkekirke» med støttekonsert i Jakob kirke i Oslo.Vis mer

Åpen trosbekjennelse

Når Linn Skåber fronter Åpen Folkekirke, forteller det om et ganske annerledes kirkevalg.

Kommentar

DET VAR LINN SKÅBER som leste trosbekjennelsen da aksjonen «Åpen Folkekirke» forleden inviterte til støttekonsert. I andre sammenhenger ville en slik samling av kjente navn som Ingrid Olava, Solveig Slettahjell, Moddi og Ida Maria rundt gubbene Sivert Dagsland og Bjørn Eidsvåg lett fått merkelappen «artistgalla», men tonen denne septemberkvelden i Jakob kirke i Oslo var ikke sånn. I hvert fall ikke etter at Linn hadde unnskyldt seg for den lårkorte drakta med en hentydning til «Fru Johnsens miniskjørt» og norsk moraldebatt fra seint på 1960-tallet.

Da ble dette bare en samling rundt den enkeltes sårbare tro.

FOR TROSBEKJENNELSEN var Linns egen; skrevet til den lokale kirken på Grünerløkka der hun fortalte at hun trodde på Gud Fader den Allmektige, Himmelens og jordens skaper, men også på andre mindre ting:

- Jeg tror på rom. Rommene i oss og rundt oss. Kanskje mest rundt oss. Der vi ikke er alene, men kan møte andre mennesker, i rom. Å være stille sammen, prate sammen, være sammen, høre sammen. Rom midt i byen med vide porter og høye tak. Paulus kirke for eksempel. Jeg tror på det høye taket der, sa Linn Skåber.

DISSE TANKENE speiler den mobiliseringen som skjer blant kirkens 3,8 millioner medlemmer i dagene fram til kirkevalget 13. og 14. september. Da Den norske kirke hadde sitt siste nasjonale valg for fire år siden, brukte bare litt over 13 prosent av medlemmene stemmeretten. Denne gangen antyder en Norstat-måling for avisa Vårt Land en oppslutning på 37 prosent. Den utløsende faktoren er nok debatten om kirkebryllup for likekjønnede par, men engasjementet favner mye bredere. For hvem tilhører egentlig en stadig mer uavhengig folkekirke der 74 prosent av alle norske innbyggere er med? Bare de som møter ofte nok fram på gudstjenestene, eller alle som er døpt?

DET FØRSTE, mener enkelte av talsmennene for den konservative fløyen i kirken. De frykter den høye valgdeltakelsen. Eller som Norsk Luthersk Misjonsambandets Espen Ottosen skrev i Aftenposten nylig: - Om få år vil mange engasjerte i Den norske kirke vemodig tenke tilbake på valgdeltakelsen i 2015.

Akkurat det er ikke så sikkert. Skillelinjene i kirken har endret seg raskt. Selv om Kirkemøtet, bevegelsens bestemmende organ, var delt på midten sist gang bryllupsspørsmålet ble debattert, er det mye som tyder på at et klart flertall av kirkens medlemmer for lengst er ferdig med denne saken. De er innhentet av hverdagen der folk er folk uansett.

DET ER SÅNN aktivistene bak «Åpen Folkekirke» tenker når de har satt sammen egne lister i ni av landets 11 bispedømmer. De som blir valgt utgjør også neste kirkemøte, og kommer til å sørge for at kirkebryllup blir en mulighet for alle. I hvert fall om mange nok tror på det samme høye taket som Linn Skåber. Eller «nåde» som det heter på kirkespråket.