Åpent og rettferdig

Ingress

Meninger

Utvalget som har utredet spørsmålet om prioriteringer i helsetjenesten har satt ordene «åpen» og «rettferdig» som overskrift på sin innstilling. Det kan virke innlysende at forvaltningen av landets helseressurser skal skje slik. Men det er ikke innlysende. Mange beslutninger tas i medisinsk tussmørke. Kriteriene for hvilke lidelser og mennesker som skal komme først i behandlingskøen er ikke klare, ihvertfall ikke for de fleste pasienter. Hadde de det vært, ville et stort offentlig utredningsarbeid vært overflødig.

Nå foreligger innstillingen med klare anbefalinger for hvilke kriterier som skal bestemme køordningen og med klare eksempler på hvilke type behandlinger som kan rykke tilbake i køen og kan innebære økt egenbetaling. Hovedprinsippet er «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt.» Det innebærer ifølge utvalget at en yngre pasient med mange gode leveår foran seg vil bli prioritert foran en gammel pasient med antatt færre gode år igjen. Alvorlige lidelser vil bli prioritert foran mindre alvorlige. Utvalget gir eksempler på lidelser som det er naturlig å prioritere lavt, så som grå stær, snorking, dårlig ånde og åreknuter. Gitt at all behandling vil kreve ressurser, vil det trolig være allmenn enighet om at slike lidelser skal ha lavere prioritet enn multippel sklerose, kreft og hjerte- karlidelser.

Det er gapet mellom ressurser og behov som skjerper kravene til prioritering. Dette gapet øker som følge av at befolkningen eldes og som følge av teknologiutviklingen gjør det mulig å behandle stadig flere lidelser. Samtidig preges debatten i det offentlige rom av forventninger om at absolutt alle skal prioriteres. Det kan lett få som følge at helsevesenet rangerer feil. Det samme kan være tilfellet med de ordninger som skaffer sykehusene inntekter. Innsatsstyrt finansiering kan fort komme i konflikt med de nye kriteriene for å behandle det viktigste først. Det kan også framveksten av private tilbud gjøre.

Utvalget har i sine forslag ikke lagt vekt på at det er store helseforskjeller mellom rik og fattig og at antall gode leveår er svært ulikt fordelt. Selv om god helse skapes andre steder enn i sykehusene, bør ikke nye normer for køordning forsterke de sosiale helseforskjellene. Det bør politikerne forsikre oss om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook