MUNCHMUSEET: Fasaden på det nye Munchmuseet får flere til å se rødt. Men hvordan ser det ut på innsida? Kulturbyråd i Oslo kommune Rina Mariann Hansen (Ap) viser Dagbladet rundt. Video: Malene Storrusten/Lars ... Vis mer

Munchmuseet i Bjørvika

Arkitektene fra Spania svarer:
- Skal være mystisk

Antyder at kjeften fra norske synsere kommer prematurt.

Debatten raser rundt det nye Munchmuseet i Oslo («Lambda»). Flere arkitekter går svært hardt ut mot hvordan signalbygget på nåværende tidspunkt «dominerer» Bjørvika og området rundt Operaen.

- Jeg vil si at Munchmuseet suger, både i betydningen at det ikke ser bra ut – men også i betydningen at det suger alt lys ut av Bjørvika. Når jeg kommer fra Kvadraturen, ser Munchmuseet ut som en truende svart skygge, en koksgrå kloss, som luter seg over Operaen, sa arkitekt og redaktør Gaute Brochman.

Kritikkens kjerne er fasaden som er dekket av perforerte aluminiumsplater, som med sin mørkere gråfarge gjør at bygget framstår som forskjellig fra opprinnelig lysere prosjektskisser.

FØR: Slik så forslaget til Estudio Herreros ut da de vant konkurransen. Foto: Oslo kommune
FØR: Slik så forslaget til Estudio Herreros ut da de vant konkurransen. Foto: Oslo kommune Vis mer
ETTER: Slik ser Munchmuseet ut i dag, kledd i perforerte aluminiumsplater. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ETTER: Slik ser Munchmuseet ut i dag, kledd i perforerte aluminiumsplater. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Slik svarer arkitektene

Lambda er tegnet av det spanske arkitektfirmaet Estudio Herreros, og nå tar firmaets partnere og sjefsarkitekter Juan Herreros og Jens Richter bladet fra munnen. De går ikke direkte inn i kritikken, men antyder at kjeften fra norske synsere kommer prematurt.

ARKITEKT: Juan Herreros. Foto: Krister Sørbø / Dagbladet
ARKITEKT: Juan Herreros. Foto: Krister Sørbø / Dagbladet Vis mer

- Aluminiumsplatene ble valgt i en veldig tidlig fase i utviklingen av prosjektet, og gir Lambda en mystisk og konstant skiftende tilstedeværelse i Bjørvika. Platene gjør at bygget reflekterer de utsøkte lysforholdene i Oslo, som er i konstant endring gjennom dagen og årstider.

- Når bygget er ferdigstilt vil kunstig lys fra innsida skape enda et viktig aspekt ved fasaden. Når det er mørkt vil de offentlige delene av bygget lyses opp, og framstå gjennomsiktig, skriver de i en samlet uttalelse til Dagbladet.

Økonomiske hensyn

Arkitektene forklarer også valget av de gjennomhullede platene.

- Platene svarer til en rekke funksjonelle krav: Klima- og miljøhensyn, kontroll på sollys inn i bygget, gjenskinn tilbake i det offentlige rommet rundt, vedlikehold og materialets levetid. Økonomiske og byggtekniske hensyn spiller også inn i arbeidet med å lage et vakkert og visuelt gjennomtrengelig bygg som forbinder opplevelsen på innsida av museet med fjorden og landskapet i Bjørvika, skriver Herreros og Richter om Munchmuseet, som koster 2,7 milliarder kroner.

Overfor Dagbladet er duoen tydelig på at realiseringen av Lambda er et resultat av samarbeid med eksperter og konsulenter, hyret inn etter at Estudio Herreros vant konkurransen med sine opprinnelige «lystårn»-skisser.

- Arkitekter og ingeniører har siden jobbet tett sammen med Oslo kommune for å sikre at overflatebehandling og fasademateriale møter reguleringsplaner og de høye forventningene til et så viktig bygg midt i Oslo.

- Dette stemmer ikke

Arkitekt og redaktør for Arkitektnytt, Gaute Brochman er ikke imponert over forklaringen til Estudio Herreros.

- Arkitektur handler veldig lite om intensjoner og veldig mye om resultat. Måten bygget fremstår på nå, rent estetisk, er ikke bra. Det reflekterer ikke lys, og det fungerer dårlig med fjorden og omgivelsene for øvrig. Da hjelper det lite at arkitektene påstår at huset reflekterer lysforholdene, det stemmer jo åpenbart ikke, sier han til Dagbladet.

Han presiserer at estetikk ikke nødvendigvis er det viktigste i arkitektur, men at på en av Norges mest eksponerte tomter, «blir utseendet usedvanlig betydningsfullt».

- Dermed er håpet fortsatt at dette vil bli bedre når lyset i bygget slås på. Det tror jeg det vil. Men jeg kan ikke huske noe tilfelle der en bygning som er så lite tiltalende uten lys, plutselig blir stor arkitektur fordi man koblet på strømmen. Men det kan være at dette er et unntak, det vet vi ikke enda, sier Brochmann.