Arkitekter som smaksjunta

Skal arkitekter ha det avgjørende ordet i spørsmål om hva som er pent og stygt? - Ja, sier sivilarkitekt og formann i plan- og fasaderådet i Oslo kommune, professor Jan Digerud (Dagbladet 16.8.).

Digerud mener arkitektur-faglige vurderinger skal erstatte det politiske skjønn. For politikere og andre vanlige folk har ikke peiling på slike vidløftige spørsmål. Var det opp til politikerne, ville det bare bli bygd ferdighus med eternittkledning og annen styggedom i Norge.

  • Dagbladet har gitt denne mannen bred spalteplass i forbindelse med en omstridt byggesak på Nesodden. Et ektepar kjemper en intens kamp for å få bygge et 30 meter langt og to etasjer høyt bolighus på en vakker naturtomt ved Fjordvangen. Digerud mener politikerne må ta til vettet og gi ekteparet anledning til å bygge sin gedigne og sikkert praktfulle funkisvilla. Forrige gang saken var til behandling i bygningsrådet, tapte ekteparet knepent. Det gjorde det blant annet fordi vi og flere andre naboer i området protesterte mot å få et 30 meter langt hus foran stuevinduet. Vi protesterte ikke mot et vakkert hus, men mot et vakkert hus som var altfor stort og dominerende i et boligområde som fra før er preget av beskjedenhet og nøkternhet i antall kvadratmeter.
  • Ifølge professor og sivilarkitekt og formann Digerud må politikerne på Nesodden ikke lytte til oss, de må derimot lytte til Digerud og ekteparet, der fruen i huset selv har stått for utformingen av funkishuset. Digerud mener politikerne og naboene må besinne seg, for arkitektene har talt: Det skal settes opp en 30 meter lang villa, til sjenanse for naboene. For oss oppleves dette litt uvirkelig. Skal en gruppe smaksdommere, kall dem gjerne en smaksjunta, kunne trosse både naboer og politikere i slike spørsmål? Da sier vi bare: stakkars naboer.
  • For oss som har vært vitne til den høyst merkverdige saksbehandlingen denne saken har vært gjenstand for, er det tydelig at smaksjuntaen allerede har gode kår her i landet. Dersom bare arkitekten er kjent nok, om vennene innen fagmiljøet er aktive nok etc. etc., er det ikke grenser for hva en geskjeftig utbygger kan få gjennomslag for. Ekteparet fikk så godt som klarsignal for byggesaken uten at noen politiske instanser var blitt hørt. Først da naboene klaget saken inn for Fylkesmannen i Akershus, fikk pipa en annen lyd. Fylkesmannen påpekte feil i saksbehandlingen, og returnerte saken til kommunen med klar bekjed om at bygningsrådet er rette instans for så omfattende byggesaker. Og vips, plutselig var det interessant å høre hva naboene mente. Naboene sa naturligvis nei til å få en slik koloss inn i hagegjerdene sine. I sivilarkitekt og professor og formann Digeruds verden ville slike protester ikke blitt hørt.
  • Nå kan det hende at ekteparet får klarsignal til å presse sitt drømmeslott ned mellom hagegjerdene på Fjordvangen. Vi naboer har imidlertid fått anledning til å si vår mening, og politikerne har fått uttale seg. Om ikke annet vil det være en trøst når vi setter oss foran stuevinduet og skuer drømmende inn i en 30 meter bred funkisvegg.
OMSTRIDT: Frode Kjærvik på tomta på Nesodden der han ønsker å bygge sitt funkishus. Prosjektet har fått naboene til å protestere.