Arkitekturdebatt for alle

PROFESSOR emeritus Ole Jørgen Benedictow finner det «uventet» at jeg forsvarer folks rett til å ytre seg i debatten om stygt og pent i arkitekturen (17.08). I hans øyne tilhører jeg en modernistisk maktelite, et diktatorisk arkitekturpoliti, som dominerer mediene og ignorerer borgernes meninger om våre fysiske omgivelser. Til denne konspiratoriske retorikk har jeg bare én kommentar: Arkitektur er et offentlig anliggende, og i tre-fire tiår har jeg - helt siden jeg var en av initiativtakerne til den fagkritiske og beboerorienterte aksjonsgruppen Kanal (1968-72) - agitert i utallige artikler, ofte til ergrelse for mange av mine arkitektkolleger, for en demokratisering av diskusjonen om hva slags bybygging og byggekunst vi vil ha.

NÅR FORHENVÆRENDE historieprofessor Benedictow er så historieløs (sic) at han gjentar påstanden om at jeg ønsker å «avskrekke vanlige mennesker fra å delta i det åpne samfunns meningsdannelse om byens bebyggelse», og heller ikke tar min kritikk av vulgærfunksjonalismen og drabantbyplanleggingen på alvor, eller er villig til å drøfte den etterapende kirschen (som Benedictow åpenbart er tilhenger av), velger jeg å overse resten av hans innlegg. Det elitistiske miljø han plasser meg i, er meg totalt ukjent. Men heldigvis fortsetter arkitekturdebatten i massemediene, blant annet her i Dagbladet, for det meste på et langt sakligere nivå enn professor Benedictow legger opp til med sine personfikserte insinuasjoner.