Arkitektureksperter varsler høyhusdebatt om Regjeringskvartalet

Sju visjoner for kvartalet offentliggjort i dag.

(Dagbladet): Seks tverrfaglige team og ei studentgruppe har laget hvert sitt forslag til hvordan Regjeringskvartalet kan se ut i framtida. Forslagene skal hjelpe Statsbygg å gi gode råd til Regjeringa når det neste år skal lages ny reguleringsplan for området.

De sju visjonene for området viser stor variasjon i hvordan området i Oslo sentrum kan bli seende ut - men alle bærer preg av forutsetningen som ligger til grunn for arbeidet:

Det er veldig mange kvadratmeter som skal inn på en begrenset flate.

- Jobben kan beskrives som «hvordan få inn 150 000 til 200 000 kvadratnmeter, og samtidig gjøre bevaringen av Høyblokka meningsfylt», som førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen formulerer det overfor Dagbladet.

I høyden - En mulighet er å smøre bygningsmassen tynt utover og unngå å bygge i høyden, men da forsvinner potensialet for å gi området en parklignende karakter. De fleste teamene velger derfor å bygge noen få, ganske høye bygninger - eller, i ett av alternativene, èn kjempehøy blokk. Det er en interessant tanke som bør utforskes videre, mener han.

Også redaktør Ingrid Helsing Almaas i tidsskriftet Arkitektur-N og urbanist Erling Fossen varsler en ny høyhusdebatt etter å ha sett de sju forslagene som nå stilles ut i Høyblokka.

- Her er det mye som skal ned i en veldig liten pose - men det er interessant å se så mange forskjellige strategier for hvordan man skal løse det, sier Almaas.

- Det er også verdt å merke seg hvordan teamene har forholdt seg til tidsaspektet. Området skal bygges ut i etapper og flere av teamene reduserer antall kvadratmeter ved å forutsette at man i framtida kommer fram til kontordeling og arbeidsformer der ikke alle er på jobb samtidig, sier hun.

Monumental makt Fossen tror det er mer aktuelt å fordele tettheten på flere høye bygg, som i Snøhettas forslag,  enn å bygge det ene kjempetårnet Asplan Viak har tegnet inn. Men han har sans for høyhusløsningen.

- Høye bygg utrykker makt, enten det er kirkespir, rådhus, hoteller eller private selskaper. Jeg kan like at man er ambisiøse på den politiske maktas vegne. Det verste ville vært å få anonyme kontorbygg, sier han.

- Men en høydedebatt kommer garantert. Vi vil jo helst ikke at byggene våre skal være høyere enn grantrærne i dette landet.

ET STED Å MØTES: Forslaget til arkitektkontoret White. Her er Høyblokka fortsatt den høyeste bygningen.
ET STED Å MØTES: Avstanden fra Youngstorget til Tinghuset vil oppleves på en helt ny måte når det nye kvartalet skaper nye forbindelser mellom øst og vest, skriver White.
ET STED Å MØTES: White ser for seg at Hospitalsgata åpnes opp og blir en bygate med butikker, cafeer og galleri.
ET STED Å MØTES: Sett fra Ekeberg.
ET STED Å MØTES: White ser for seg en tett og kompakt bebyggelsesstruktur.
ET STED Å MØTES: Sett fra Hammerborg.
FOLK: Det kaller Snøhetta sitt forslag til nytt regjeringskvartal, med «ikonografiske tårn« som skal «reflektere demokratiet».
FOLK: Youngstorgets posisjon som politisk arena med plass for demonstrasjoner, torghandel og festivaler, opprettholdes og forsterkes.
FOLK: Youngstorget blir den nye inngangen til Regjeringskvartalet. Den såkalte Arkaden blir også en gjennomgang fra øst til vest via den nye Regjeringspassasjen.
FOLK: Ved å stenge Akersgata og Møllergata for privat biltrafikk prioriteres gående og syklende i gatebildet.
FOLK: Snøhettas forslag sett fra Holbergs plass.
FOLK: Vi vil at regjeringen skal ha en tydelig representasjon i Oslo sentrum, og den nye fasaderekka langs Møllergata danner ryggraden i RKV. På østsiden henvender byggene seg til den eksisterende bygningsstrukturen og det aktive bylivet, skriver Snøhetta.
RINGEN: «Den samlende ringen og den norske hagen» kaller det internasjonale, Nederland-baserte arkitektkontor MVRDV sitt forslag.
RINGEN: En «ring» av kontorarbeidsplasser langs kvartalets grense gir de omkringliggende gatene nye fasader.
RINGEN: Ringen kan romme møteplasser av ulike format - utstillingslokaler for departementene, pressebarer, restauranter, internettkaféer og handel som kan vitalisere gatene, foreslår MVRDV.
RINGEN: Modell av forslaget.
TEAM LPO: Konseptet til team LPO/Arkitekt Kristine Jensens tegnestue/Norconsult anbefaler å bygge i høyden fremfor en utflytende og arealkrevende bebyggelse på bakkenivå.
TEAM LPO: Den store Regjeringsparken mellom Akersgata og Møllergata er et resultat av at Y-blokka blir borte. Det åpner seg et monumentalt byrom med Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og Høyblokka som viktige bygninger.
TEAM LPO: Grønne flater, topografisk og romlig variasjon dominerer parken.
TEAM LPO: Regjeringskvartalet blir kompakt. I tillegg til nybyggene utnyttes de eksisterende byggene Høyblokka, G-blokka og Møllergata 19 til regjeringens funksjoner.
TEAM LPO: Den kompakte løsningen innebærer korte gangavstander, enkel logistikk og høy fleksibilitet for organisering.
TEAM LPO: Kontortårn i forskjellige høyder rendyrkes for å gi plass til de forskjellige departementene og statsministerens kontor. Her er forslaget sett fra Youngstorget.
FOLKEFJELLET: Forslaget til Bjarke Ingels Group (BIG).
FOLKEFJELLET: Forslaget anlegger park rundt H-blokka og de verneverdige bygningene, som blir til et tredimensjonelt landskap som bølger opp og ned og inneholder kaféer og restauranter.
FOLKEFJELLET: Landskapet vokser opp og former en fjellkjede av arbeidsplasser, ser arkitektene for seg.
FOLKEFJELLET: Fjellkjeden består av en rekke bygninger som ikke er høyhus, men en form for «demokratiske høye hus» der man kan se alle arbeidsplassene når man kommer inn på gateplan og der alle medarbeiderne kan se hverandre, skriver BIG.
FOLKEFJELLET: De krystallignende formene har utgangspunkt i siktlinjene fra gateplan, samt optimalisering i forhold til oppfanging av solenergi og minimering av vindpåvirkning på gateplan.
FOLKEFJELLET: Slik blir folkefjellet sett fra Eklebergåsen.
«REGJERINGSHAGENE»: Asplan Viak står bak dette forslaget, med et nytt tårn nord for Høyblokka.
«REGJERINGSHAGENE»: Asplan Viak rekonstruerer det avskårne landskapet sør for Deichmanske bibliotek og skaper et nytt bygulv som spenner mellom Akersgata og Møllergata. Dette byrommet utgjør kjernen i prosjektet og knytter byen sammen på tvers av området.
RINGEN: Ringens innside skaper en urban hage. Denne kan beplantes med arter hentet fra norske landskap, både gresstyper og lyng, trær og busker, mose og lav, og med innslag av stein, bjørk, bær og blomster, skriver arkitektene.
«REGJERINGSHAGENE»:Byhagen er foreslått som en grønn oase med høyt nivå på utførelse og programmering.
«REGJERINGSHAGENE»: I fugleperspektiv.
REGJERINGSHAGENE: Under byhagen dannes et rom som utgjør Regjeringstorget en samlet etasje med fellesfunksjoner som binder alle departementsbygningene sammen.
«REGJERINGSHAGENE»: Sett fra trefoldighetskirken.
ÅPENT KVARTAL: Forslaget til studentene ved Arkitekt- og designhøgskolen.
ÅPENT KVARTAL: Prosjektet bygger på ideen om åpenhet og kontinuitet i forholdet mellom regjeringsadministrasjonen og byområdet den skal integreres i.
ÅPENT KVARTAL: Dette oppnås med nye innganger og fotgjengerforbindelser gjennom området.
ÅPENT KVARTAL: På denne måten bevarer man den åpenheten som kjennetegner det norske politiske systemet samtidig som man åpner byområdet for mer aktivitet, skriver studentene.
ÅPENT KVARTAL: Minnested for ofrene etter 22. juli-terroren.

Han synes de nederlandske arkitektene i MVRDV, som er de eneste som unngår å bygge høyere enn Høyblokka, men til gjengjeld legger beslag på mye bakkeareal, har et interessant grep ved å anlegge park på taket.

- Men det er et åpent spørmål om vi trenger mer grøntareal. Og skal man bygge Høyblokka inne, er det ingen vits i å bevare den, sier han.

Tror ikke på pyramider Erling Dokk Holm heller kaldt vann i årene på de som lar seg begeisre av trekantformen på bygningene som er foreslått av BIG og til dels av Snøhetta.

- Den formen kommer aldri til å bli realisert, for da forsvinner mye areal og bygningene blir for dyre. Bygningene i dette kvartalet kommer til å bli rektangulære - og høye, tror han.

Han berømmer dessuten studentene ved Arkitektur- og designhøyskolen for å demonstrere at det går an å få til en god løsning uten å rive den såkalte Y-blokka, som Regjeringa har bestemt skal bort - til tross for høylydte protester, ikke minst på vegne av den unike endeveggen med Pablo Picasso-kunst.

Alle de andre forslagene forutsetter at Y-blokka forsvinner.

HØYT: Mange skal ha plass i det nye regjeringskvartalet. Asplan Viak er blant dem som foreslår å løse det ved å bygge i høyden. Fotomontasje: Asplan Viak/Statsbygg
HØYT: Mange skal ha plass i det nye regjeringskvartalet. Asplan Viak er blant dem som foreslår å løse det ved å bygge i høyden. Fotomontasje: Asplan Viak/Statsbygg Vis mer
LAVT: Arkitektene i MVRDV er de eneste som holder bygningshøyden nede. Prisen er at Høyblokka blir fullstendig bygget inne. Illustrasjon: MVRDV/Statsbygg
LAVT: Arkitektene i MVRDV er de eneste som holder bygningshøyden nede. Prisen er at Høyblokka blir fullstendig bygget inne. Illustrasjon: MVRDV/Statsbygg Vis mer