SMELTER: «De sju somrene med minst havis i Arktis har alle inntruffet de siste sju årene. Hele 75 prosent av isens volum har forsvunnet på mindre enn én generasjon», skriver kronikkforfatterne. Foto: Jonathan Hayward/AP
SMELTER: «De sju somrene med minst havis i Arktis har alle inntruffet de siste sju årene. Hele 75 prosent av isens volum har forsvunnet på mindre enn én generasjon», skriver kronikkforfatterne. Foto: Jonathan Hayward/APVis mer

Arktis angår oss alle

Vi som tilhører de arktiske statene er ikke bare de første til å merke effektene av klimaendringene, vi er også de som skal forvalte dette økosystemet for våre etterkommere.

Meninger

Arktis smelter. Det burde ikke være en nyhet for noen. Men, om havisen var en økonomisk indikator ville verden vært slått av panikk for lenge siden.

De sju somrene med minst havis i Arktis har alle inntruffet de siste sju årene. Hele 75 prosent av isens volum har forsvunnet på mindre enn én generasjon. Konsekvensene av klimaforandringene i Arktis strekker seg langt bortenfor polarsirkelen. Kystbyer kjenner allerede på stigende havnivåer, og øystater kan komme til å forsvinne helt. Det blir noen av verdens fattigste mennesker som rammes først og hardest.

Vi her i Norden er en del av Arktis. Og, som arktiske stater, har vi både et ansvar og en reell mulighet til å påvirke fremtiden for miljøet og milliarder av mennesker jorden rundt. Arktis står i sentrum for de pågående klimaforandringene. Forandringer som i stor grad forårsakes av vår uhemmede bruk av fossilt brensel.

Det kalde arktiske miljøet har en viktig funksjon for klimaet på hele planeten. Havisen reflekterer solens energi, permafrosten holder klimaskadelig metan innelåst under bakken, og den grønlandske innlandsisen lagrer vann som, når den smelter, gjør at havnivået stiger. Økt oppvarming slår beina under alt dette, og det som skjer i Arktis slutter ikke her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Varmere hav gir mer kraft til ødeleggende værhendelser andre steder på jorden, påvirker fiskebestanden og forandrer de marine økosystemene. Allerede har viktige fiskebestander som torsk og makrell endret sin utbredelse i Nord-Atlanteren. Vi konstaterer at fisket i Arktis kommer til å utsettes for kraftig økt trykk når havtemperaturene stiger. Fisket i Nord Atlanteren er verdens best regulerte. Vi oppfordrer derfor de Arktiske statene i samarbeid med verdenssamfunnet til å innføre et system for fiskeriforvaltning som beskytter denne livsviktige ressursen, spesielt i tidligere urørte farvann.

Arktis er den regionen på vår planet som har dårligst beskyttelse, til tross for at den er både ekstremt viktig og sårbar. Det finnes ikke noe organisert nettverk av vernede områder, og mindre enn én prosent av det nordre ishavet er vernet i det hele tatt. Det er i dag fullt lovlig å kjøre en gammel, rusten oljetanker gjennom ishavet, eller bore etter olje i Arktis, noe som ikke er akseptabelt i en region med så unike, verneverdige miljø.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Når isdekket krymper flytter oljeselskapene seg mot Arktis i håp om å høste nye gevinster fra de oljereservene som nå blir tilgjengelige på grunn av klimaendringene. Den globale etterspørselen etter olje har en katastrofal innvirkning på klimaet. Oljeselskapene som vil bore i Arktis viser total forakt for anstrengelser etter å stoppe de farlige klimaendringene. Det arktiske miljøet er ekstremt sårbart for konsekvenser av oljeutslipp og de arktiske forholdene øker sannsynligheten for oljeutslipp, samtidig som de er alvorlig begrensende for mulighetene til å rydde opp etter slike utslipp. Små utslipp i Oslofjorden på vinterstid har vist at det ikke finnes noen effektiv måte å rense opp oljesøl i is.

Dessuten kommer utvinningen av arktiske oljeressurser til å øke risikoen for farlige klimaendringer betydelig. Vi oppfordrer de arktiske statene til å utarbeide og anvende felles føre-var-prinsipper for utvinning av olje i regionen, inkludert et forbud mot utvinning i marine miljøer der det ikke vil være mulig å håndtere utslipp på egnet vis.

Dette er selve grunnen til den internasjonale deklarasjonen om Arktis? framtid, arcticdeclaration.org, som vi nå har undertegnet, og som oppfordrer det internasjonale samfunnet til å ikke bare intensivere anstrengelsene for å bekjempe klimaforandringene, men også for å arbeide med de arktiske statene for å vedta tiltak for å verne det arktiske miljøet.

Arktis behøver et sterkere vern. Finland har som første arktiske stat uttalt tydelig støtte til marint reservat rundt Nordpolen samt bindende regelverk for å forhindre oljeutslipp til havs, og i mars vedtok EU-parlamentet en resolusjon for opprettelsen av det samme. Det er på høy tid at øvrige arktiske land og andre internasjonale partnere står opp for et vern av Arktis.

Kunne verdenssamfunnet verne Antarktis fra industrialisering og militarisering, og la det forbli et sted for fred og forskning i 1991, bør det bare være enda lettere å verne Arktis i dag.

Målet må være å få på plass bindende juridiske regelverk for vern av det sårbare arktiske miljøet. De delene av Arktis som historisk har vært beskyttet av et permanent isdekke, må fredes mot oljeutvinning og fiske med destruktive redskap.

Vi som tilhører de arktiske statene har et stort ansvar. Vi er ikke bare de første til å merke effektene av klimaendringene, vi er også de som skal forvalte dette unike økosystemet for våre etterkommere.