Arktis som honnørord

Det finnes ikke en vedtatt grense av Arktis mot sør.

ARKTIS: «For mange er det nettopp lyset, midnattssol og mørketid som er forventningen til Arktis,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB Scanpix
ARKTIS: «For mange er det nettopp lyset, midnattssol og mørketid som er forventningen til Arktis,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Da utenriksminister Espen Barth Eide besøkte Tromsø i januar i år, i forbindelse med at sekretariatet for Arktisk Råd ble lagt til byen, sa han til avisa Nordlys: «Jeg er glad for at Norge har blitt fast vertskap for sekretariatet, og enda mer glad for at det skal ligge her i Tromsø som er midt i Arktis.» Her er han på kollisjonskurs med Store norske leksikon som definerer både Nordland og Troms som subarktiske strøk, ut fra temperaturforhold.

Barth Eides besøk ble kommentert av statsviteren Ingrid A. Melby i en begeistret kronikk i Nordlys, «Vi er Arktis!» Hun har studert regjeringens Nordområdemelding og hvordan politikere snakker om arktisk tilhørighet og kan vise til at det er en utvikling på 2000-tallet fra å omtale Norge som et land med en arktisk landsdel, til å omtale Norge som et arktisk land. Og hun stiller seg bak denne nye arktiske identiteten.

Det ble møtt av et motinnlegg med den irettesettende tittelen «Tromsø er ikkje i Arktis - om du trodde det», av leder for Botanisk hage i Tromsø, Arve Elvebakk. Han mener at Arktisk må defineres ut fra klima og vegetasjon, og da faller Nord-Norge utenfor, bortsett fra en snipp av Finnmark. Polarsirkelen kan i Norge ikke brukes som grense for Arktis. Han er leder for en arktisk hage, men den ligger ikke i Arktis, sier han. Det ville være å lure turistene å reklamere med det.

Hvem har rett? Statsviteren eller botanikeren? Svaret er at det ikke finnes noen vedtatt grense av Arktis mot sør. Når Barth Eide legger Tromsø i Arktis, er det en politisk-administrativ definisjon. Og det har han dekning for i «Regjeringens Nordområde-strategi» fra 2006.Da jeg flyttet til Tromsø i 1996, omtalte byen seg som porten til Ishavet. Nå er vi altså midt i Arktis? Regjeringens nordområdesatsing har utvilsomt bidratt til å arktifisere byen. Men trolig begynte det før, med OL-planene, som første gang ble presentert i Tromsø i mai 2003. I søknadsdokumentet «Tromsø 2014» het det: «Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest og gi verden et øyeblikk arktisk magi.» Det arktiske blir et viktig argument for plasseringen av OL.

Den samme markedsføringsstrategien har det nyetablerte sykkelrittet Arctic Race of Norway. Når oljeselskapet Statoil har sagt ja til å være hovedsponsor, ut fra at det passer i deres profil, har det trolig mye med ordet «Arctic» å gjøre. Et arrangement med subarktis i tittelen hadde neppe utløst de store sponsorpengene. Hvor etappene går? - fra Bodø til Harstad, det hele sør for Tromsø. Likevel lurer man neppe turistene. For mange er det nettopp lyset, midnattssol og mørketid, som er forventningen til Arktis, mer enn en spesiell vegetasjonstype eller temperatur. I dag kan man kjøpe postkort med slagordet «Tromsø: Gateway to the Arctic». Jeg tipper at det om ikke mange år vil stå dette på kortene: «Tromsø: Hovedstaden i Arktis».

Henning Howlid Wærp, professor i nordisk litteratur, Universitetet i Tromsø.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.