Arne Bendiksen over alle støvleskaft

RADIOMUSIKK: I Dagbladet 27. desember går Arne Bendiksen enda en gang til frontalangrep på NRKs radiokanaler, og da særlig NRK P1. «NRK er som Hitler» sier han og viser med det til at kanalens ledelse har laget et format for hvordan kanalen og dens program skal høres ut musikalsk. I tillegg til å sammenligne oss med Hitler, kommer Arne Bendiksen med flere påstander som er feilaktige og ganske uforståelige. Når han sier at NRK P1 bruker «elektroniske spillelister», skjønner jeg faktisk ikke hva han mener. Hvis det betyr at vi bruker data som verktøy i jobben, er svaret ubetinget ja. I dag kan det vel knapt brukes mot noen at de bruker slike verktøy. Hvis Bendiksen derimot tror at datamaskiner bestemmer musikken i NRK P1, tar han feil. Og dette har jeg forklart ham gang på gang.

DET ER ALTSÅ denne virkeligheten Arne Bendiksen sammenligner med Hitlers sensur under krigen. I fjor høst sto samme mann i spissen for Norsk Pensjonistforbunds aksjon for mer musikk for eldre i NRK. Det må være beklemmende for norske pensjonister som har opplevd andre verdenskrig å få historien sin besudlet på denne måten, at Hitlers herjinger trivialiseres på denne måten. Bendiksens korstog startet på slutten av 90-tallet, da han i et intervju i Dagbladet uttalte seg kritisk til at NRK P1 bare spilte musikk for ungdom(!) og ikke brydde seg om eldre lyttere. Og visstnok bedrev vi formatering som var fæle greier, både for norsk musikk og for de medarbeiderne som ikke fikk lov å velge sin egen musikk. Etter dette utspillet ringte han meg og ba om et møte så han kunne få vite hva formatering var(!). Vi hadde et hyggelig møte i restauranten på Vika Atrium hotell hvor jeg fortalte om hva og hvordan vi gjør det i P1, og Bendiksen ga uttrykk for at han hadde forstått. Året etter gjentok han de samme feilaktige påstandene i et nytt intervju, tydeligvis uten å ha forstått noe av hva jeg sa, og slik har han fortsatt med ujevne mellomrom til han altså toppet det hele med Hitlerutspillet 3. juledag. At det er langt over streken for sømmelighet, skal jeg la ligge her. Men det er fristende å trekke frem Goebbels devise om at hvis en løgn gjentas mange nok ganger, blir den en sannhet, uten at jeg på noen måte vil tillegge Bendiksen slike motover.

FOR Å KLARGJØRE NRK P1s musikkpolicy. Av samlet musikk i kanalen, er drøyt 45% spilt av norske utøvere (GRAMO 2005). NRK P1 topper suverent statistikken for norsk musikk på radio. Og en stor del av det vi spiller er hentet fra NRKs arkiver. Hvordan Bendiksen får dette til å bli at «NRK utsletter norsk musikkultur», er hevet over min fatteevne. Den databasen vi bruker i formateringen inneholder ca. 4000 sanger, ikke 30 som Bendiksen påstår. Det er ganske stor forskjell, for å si det mildt, og også dette har Arne Bendiksen blitt fortalt mange ganger. I tillegg til de ca. 4000 sangene, som også inkluderer de 31 nye som ligger på A-, B- og C-lista vår, spiller vi svært mye musikk - ny og fra arkivene - i mange andre program i kanalen. Det er heller ikke mange årene siden Arne Bendiksen var fast gjest i et eget ukentlig program på NRK P1 hvor han fikk spille musikk fra arkivet med seg selv og andre i samråd med programleder. Sangtimen, Nostalgia, Salmer til alle tider, Alle tiders blinkskudd, Norsk på norsk, Rundt midnatt, På dansefot, Herreavdelingen, Cowboy & Indianer, P.I.L.S. og Hovigs hangar er eksempler på program i kanalen hvor programlederne bestemmer all musikken i programmene selv. Programlederne her er blant de beste i landet på sine sjangre, og de er faktisk ansatt for sin musikk-kunnskap.

MUSIKK I RADIO er et høyt utviklet fag, på lik linje med nyhetsjournalistikk, sportsjournalistikk, osv. Programlederne i Ukeslutt, Nitimen, Norgesglasset og Kveldsåpent er ikke ansatt for sin musikkunnskap og da er det vanskelig å få det til å bli et overgrep at de ikke velger musikken i sendingene de leder. På det nevnte møtet på Vika Atrium, klaget Bendiksen også over at utbetalingene fra GRAMO og TONO til ham hadde gått ned etter at vi begynte å formatere musikken i kanalen. Og da snakker vi om mannen som eier rettighetene til en stor del av norsk plateproduksjon på 60- og 70-tallet. Jeg svarte at det må være bra at nye artister også får nyte godt av deler av de drøye 120-130 millionene NRK betaler hvert år. Bendiksens reaksjon var at det jo er hyggelig, men det var nå ille at det skulle gå ut over ham! Kanskje det er her uviljen mot NRK P1s formatering ligger?