Arnold vil ikke klones

På film kan det lønne seg å ha skuespillere i hovedrollen i stedet for Arnold «Obelix» Schwarzenegger.

Riktignok er det en liten fest, når denne steinstøtten av en muskelbunt åpner munnen og ordet «cool» blir til «kol», men Arnold jabber fram replikkene som leste han tipperekka - med et pluss i boka for glimt av selvironi.

Kloning

«Den sjette dagen» har stoff i seg til å bli en riktig god film. Roger Spottiswoode tar utgangspunkt i den beryktede kloningen av sauen Dolly og spinner en framtidsfabel om vår bruk av genteknologi. Tittelen er hentet fra den svært gamle fabelen første mosebok, hvor Vårherre kom i skade for å skape menneskene på den sjette dag. Filmens «sjettedagslov» er et forbud mot å klone mennesker. Derimot klones kjæledyra helt legalt hos «Re-Pet». Arnolds Adam Gibson kommer en dag hjem og finner sin egen kloning i stua. Bak lovbruddet står en mektig finansfyrste og hans lege Griffin Weir (Robert Duvall).

Feil mann

Det er den lille manns kamp mot en veritabel kloningsindustri. Men Arnold er ingen liten mann. Hans blotte framtoning er et avskrekkingsvåpen. En hverdagslig utseende skuespiller burde hatt rollen. Og en hjelpeløs aktør som Arnold evner ikke å formidle Adams angstfylte kamp for liv og familie.

Av et manus som kunne bygd ut sine humoristiske anslag i sterkere grad, har Spottiswoode laget en grei nok action med et merkelig tradisjonelt visuelt uttrykk. Uten at «The Matrix» kan eller bør kopieres, står ikke bildene i stil med den framtidsvisjonen han serverer.

Et aktuelt tema eltes til en ordinær graut med suppeslutt. Og et bedre argument mot kloning enn Schwarzenegger finnes vel ikke.

<B>IZ KOL:</B> Men ikke kul nok. Arnold Schwarzenegger er en ufrillig fest å høre på, men bør ikke titulere seg skuespiller.