Arnstads barnetrygd

Ingress

Meninger

Såpass unner vi Se og Hørs sjefredaktør, Ellen Arnstad, at hun skal kunne ta imot barnetrygd for sin lille datter med god samvittighet, selv om hun har god inntekt. Hun er blikkfang og intervjuobjekt i en artikkel i Aftenposten som handler om barnetrygden. Tall fra Nav og Statistisk sentralbyrå viser at stadig flere 50- og 60-åringer mottar barnetrygd. Det gjelder personer som av ulike grunner har fått barn seint i livet, som Arnstad, og som av den grunn vil motta den universelt utformede barnetrygden

i den mest formuende perioden av livet.

I dag utgjør barnetrygden 970 kroner i måneden per barn. Mange med gode inntekter setter inn trygden

på sparekonti for sine barn. Andre, med lavere inntekter, bruker den løpende, som et tilskudd til andre inntekter. For staten representerer den en utgift

på om lag 15 milliarder kroner. Muntert sagt kan vi si at formuesskatten, som driver inn et til-

svarende beløp fra de mest velstående, finansierer

barnetrygden som går til både rik og fattig.

Er det da nødvendig å gi barnetrygd til alle? Også

til dem som egentlig ikke trenger den? Den nybakte

pappa, KrF-leder Knut Arild Hareide, svarer godt og gjennomtenkt på Aftenpostens spørsmål: «Barne-

trygden, som er en universell ordning, uten behovs-

prøving og uten særskilte krav, er en god ordning. Den gjelder alle som får barn, og ingen opplever den som

stigmatiserende å motta.»

Hareides budskap er at ingen skal stå med lua i hånda og motta barnetrygden som en slags almisse. At alle gjør seg fortjent til en ytelse fra samfunnet i en gitt situasjon er en av velferdsstatens bærebjelker. Så lenge beløpet er et fastsatt kronebeløp, vil barnetrygden dessuten ha en viss fordelingseffekt. En månedlig tusenlapp betyr mer for dem som trenger den enn for dem som heller vil behovsprøve ordningen. Gir vi slipp på det universelle i ordningen, undergraver vi den. På samme måte som vi

undergraver viljen til å finansiere offentlige velferds-

ordninger på andre områder ved å la en stadig voksende middelklasse betale for private velferdsytelser, som

helseklinikker, skoler, og privatiserte omsorgstilbud. Det er en sikker oppskrift på å redusere viljen til å betale skatt. Det vil over tid gå mest ut over dem som trenger samfunnets hjelp og støtte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.