Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

22. juli:

Arret mitt

La meg vise deg arret mitt. Jeg kaller det demokrati. Hver dag, hver time, hvert minutt blir jeg minnet på demokrati.

Meninger

Hver dag gjør arret vondt. Hver dag har jeg vondt i beinet. Hver dag verker det. Det er prisen jeg har betalt for at vi har demokrati. Det er prisen jeg har betalt for å tro på noe større enn meg selv. Prisen jeg har betalt for å ville gjøre en forskjell.

Jeg ble skutt og forsøkt drept av en som hater alt jeg står for. Jeg overlevde, 77 andre gjorde det ikke.

Arrene mine er prisen for demokrati. Men er også et håp. Det er et merke på at Norge er et fritt land, det er et symbol på demokrati.

Arret gjør vondt hver dag. Men jeg bærer det med verdighet. Verdighet fordi jeg bor i et land med demokrati. Med frie valg. Et åpent samfunn.

Når jeg en gang blir en gammel mann skal jeg fortelle mine barnebarn om arret. Om frihet. Om demokrati.

11. september kan vi gå til valgt uten frykt. Før tok jeg det for gitt. I dag vet jeg at en stemme i et fritt valg er en umistelig gave.

Vi som stiller til valg, har hvert vårt brennende ønske: Din stemme.

Men enda viktigere er vårt felles ønske: At du stemmer.

Så stem på et parti du er enig med. Stem på et parti som har verdier du kan stå for. Stem på et parti du tror på.

Min oppfordring er enkel. Bruk stemmeretten. Godt valg!