STORAKSJONÆREN: Sjefredaktør Anne Aasheim håndhilste ikke på Jens P. Heyerdahl under Bernergruppens generalforsamling sommeren 2009. Heyerdahl blir nådeløst skildret i Trygve Aas Olsens bok. ?Foto: Thorbjørn Grønning
STORAKSJONÆREN: Sjefredaktør Anne Aasheim håndhilste ikke på Jens P. Heyerdahl under Bernergruppens generalforsamling sommeren 2009. Heyerdahl blir nådeløst skildret i Trygve Aas Olsens bok. ?Foto: Thorbjørn GrønningVis mer

Arroganse, maktlyst, fyll og rangling

Ensidig negativ skildring av Dagbladet, mener anmelderen.

||| ANMELDELSE: De beste røverhistoriene har både skurker og helter. Kan en historie der skurkene står i kø, og der heltene ikke finnes, også være lesverdig? Selvsagt. Men de som bryter dramaturgiens regler kan ikke regne med uforbeholden applaus.

Trygve Aas Olsens bok om Dagbladets indre liv fungerer godt på flere plan. Men tidvis blir skildringen ensidig grim. Så ensidig at viktige elementer, som må til for å forstå avisens utvikling de siste tiårene, forsvinner.

Svak analyse
Den tydelige svakheten først. I en bok med tallrike skurker og banditter (mer om dem siden), er den største faktoren for Dagbladets fall de siste årene, nesten ikke nevnt. Det er en faktor verken Dagbladet-redaktører eller eiere har rådd over, uansett hvor inkompetente, veike eller grådige de ellers fremstår:

I stor grad faller Dagbladets langtrukne tilbakegang sammen med en bransjetrend.

Papiraviser flest har merket de nådeløse konsekvensene av ny teknologi og endrede brukervaner. Blant disse er løssalgsavisene blitt ekstra hardt rammet, ikke bare i Norge, men i hele den vestlige verden.

Fyll og fanteri
Aas Olsens hovedpoeng — at Dagbladet kunne stått mye sterkere dersom ressurser og merkevare hadde blitt forvaltet på en klokere måte — er likevel relevant. Det er her skurkene kommer inn. Ikke bare er boken full av dem. Mange av dem er også fulle. Enten av sprit ?eller av seg selv, ofte av begge deler. Redaktører, så vel som journalister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som ansatt i Dagbladet i 15 år opplevde Aas Olsen mange av dem på nært hold. Og sjelden blir det tydeligere bevist at engelskmennene har et poeng når de sier at «familiarity breeds contempt» — at kjennskap avler forakt.

Konfliktskapere
For dette er historefortelling som er alt annet enn kjølig og distansert. Karakteristikkene er ikke bare saftige, men ofte giftige, og slett ?ikke få er ubehagelig treffende. Fortellingen er tidvis anekdotisk i sin form, der kjente medienavn og pinlige eller komiske episoder finnes i samme setning.

Arroganse, maktlyst, fyll og rangling

Redaktører, fra Roald Storsletten til Anne Aasheim, får stilt flere av sine svakheter enn sine styrker til skue. Arroganse, maktlyst, fyll og rangling, unnfallenhet, kunnskapsløshet, konfliktskyhet. Jo da, det meste er her.

Selv om «dårlig ledelse» er et av bokens tittelpoenger, kommer mange av Dagbladets frie penner og sterke journalistpersonligheter minst like dårlig ut som sine sjefer. Bjella henges også på intrigante fagforeningsledere, oppblåste journalister, konfliktskapere og bråkmakere. Mange av dem behørig navngitt. De får sin del av ansvaret for Dagbladets ulykke, slik Aas Olsen velger å forklare den.

Særegen kultur
På grøssende «nå-kikker-jeg-uforstyrret-inn-gjennom-vinduet-til-noen-jeg-kjenner»-vis gir dette leserne innsikt i Dagblad-redaksjonens indre liv som aldri før er satt på trykk. Her lykkes forfatteren i å beskrive den helt spesielle kulturen der kollektivets selvtilfredshet og tro på egen fortreffelighet over tid har utviklet seg til en gedigen hemsko for avisens utvikling.

Redaktører og journalister blir likevel som småbanditter å regne mot den største av dem alle. Han heter Jens P. Heyerdahl og er Dagbladets storaksjonær. I Aas Olsens versjon blekner de alle som italienske lommetyver ved siden av Harry Potter-bøkenes Voldemort.

Uberegnelig
Sjelden, nei aldri, kan jeg huske å ha lest en så karakterdrepende beskrivelse av en nålevende norsk person som dette: En mann som med renkespill og ufine metoder har beriket seg og sine, en forfalt næringslivsleder med stormannsgale imperiedrømmer, uberegnelig og beregnende på samme tid. Skal man tro Aas Olsen.

Dessverre for Jens P. Heyerdahl kan det se ut som om det er grunn til det. I tillegg til skriftlige kilder, har Aas Olsen intervjuet 87 mennesker «i og utenfor Dagbladet», og detaljrikdommen i skildringen kan tyde på at mange av dem har gitt ham innsikt i hva som har skjedd bak lukkede dører, i rom der Heyerdahl har vært til stede.

Godt fortalt
Metodisk virker det derfor som om forfatteren har sitt på det tørre. Selv om de færreste av kildene er åpne, framstår grunnarbeidet som journalistisk solid. Vinklingene kan likevel godt diskuteres; de er noen ganger omtrent like spissede som Dagbladets egne ingresser.

Derfor blir ikke dette Historien med stor H om Dagbladet på sotteseng, kjølig og distansert fortalt. Dette er én historie om avisen, ?levert av en med innsikt og kunnskap. Og med en agenda.

Den er godt fortalt. Så godt at noen av Dagbladets giftigste penner nok ville nikket gjenkjennende og litt misunnelig, dersom de ikke for lengst hadde tatt sluttpakke.

Imens kan alle vi andre lure på hva det er med Dagbladet, som gjør at engasjement og interesse for avisen forblir den samme, mens dens opplag og innflytelse minker? Svaret tror jeg tilsier at veien til skifteretten vil være adskillig lenger enn Aas Olsens bok kan gi inntrykk av.

Hans Christian Vadseth har vært journalist i Sunnmørsposten, Fedrelandsvennen, Dagbladet og VG. Han har vært nyhetsredaktør i VG, ansvarlig redaktør for nettstedet E24.no og sjefredaktør i Fedrelandsvennen inntil april i år. 1. september tiltrer han som seniorrådgiver i PR-byrået First House.

STORHETSTID: Kong Olav blir hedret som Årets Navn av Dagbladet i 1982. Her blir han gratulert av Jahn Otto Johansen, Arve Solstad og Arne Hestenes. Dette var året før Dagbladet gikk over i tabloid, et skifte som er viet stor plass i den nye boka. ?Foto: Odd Wentzel
STORHETSTID: Kong Olav blir hedret som Årets Navn av Dagbladet i 1982. Her blir han gratulert av Jahn Otto Johansen, Arve Solstad og Arne Hestenes. Dette var året før Dagbladet gikk over i tabloid, et skifte som er viet stor plass i den nye boka. ?Foto: Odd Wentzel Vis mer