Art Brut

Komikk over beintøffe riff.

CD: Forventningene var ikke de aller høyeste i forkant av Art Bruts andrealbum. Debuten var en av de beste i 2005, men det er noe med bitende sarkasmer snakkesunget over fengende postpunkriff, som sier begrenset levetid. «It’s A Bit Complicated» tar opp tråden ganske nøyaktig der «Bang Bang Rock & Roll» slapp. Og jo da, andre runde er like artig. Minst. Slagferdige Eddie Argos, kongen av onelinere, har blitt både bitrere og mer presis. Samtidig har bandet utvidet paletten og oppgradert lo-fi-lydbildet med blåsere og korsang. «I Will Survive», «Pump Up The Volume» og «Jealous Guy» er ikke coverlåter, men uttrykk for den populærkulturelle intelligensen som gjennomsyrer plata. Som et mer punkrocka, britisk LCD Soundsystem, strør Art Brut om seg med smarte referanser og flåkjefta frekkheter. Morsomhetene er for mange til å gjengi, de må høres.