Arthur er morsomst

TROMSØ (Dagbladet): - Æ e stum, det e jo nesten ikkje tell å tru, sa Arthur Arntzen etter at det norske folk ga ham den største av alle utmerkelser: De kåret ham til århundrets største humorist.

I går var 63-åringen en rørt, stolt og ydmyk mann.

- Ka ska man si? Dette er en seier for den brede og folkelige humoren. Og for den nordnorske varianten, som jeg alltid har ment er landets beste. Ikke minst fordi Vårherre har gitt oss et så fabelaktig frodig språk, sier Arthur til Dagbladet.

Det siste halvåret har Nitimen presentert 100 norske humorister. Folket har fått i oppgave å kåre århundrets morsomste nordmann. I går falt dommen.

Humor er liv

Arthur satt sjøl hjemme ved kjøkkenbordet i Tromsdalen og lyttet på Den Store Humorfinalen, der to navn raskt pekte seg ut: 25 prosent av stemmene gikk til Leif Juster, mens 60 prosent stemte på Arntzen.

- Dette er en voldsom ære for meg. Jeg vet ikke om noen større humorist enn Leif Juster. Han er et ikon og en institusjon. Bare det å bli nevnt i samme åndedrag som ham. Nei, huffameg...dette blir nesten for mye...

Som Dagblad-journalist, revyartist og forfatter har Arthur trålet Nord-Norge i 45 år, alltid hvileløst på jakt etter den gode og livgivende historien. Han har lært mye, også at humor er mer enn fleip og latter. Det er dødsens alvor. Gang på gang hamrer Arthur det inn i oss: Humor er viktig. Humor er liv.

Juster-venn

- Jeg har alltid forsøkt å ha et bakteppe av alvor i mine tekster. Jeg kommer fra små kår og veit hvor mye latteren har betydd for fattigfolket i nord, sier han.

Den nordnorske humoren var lenge underkjent i urbane strøk, kanskje fordi den manglet skolerte vittigheter og derfor ble sett på som mindreverdig. Det var da «søringan» skrudde av radioen og TV-en når gamlingen fra Railkattlia dukket opp i eteren i all sin uvørenhet.

- Da Leif Juster var revysjef på 60-tallet, forsøkte han å få meg og han Oluf til revyscenen Oslo. Jeg takket nei. Selv i dag mener jeg det var et riktig valg. Den gang flirte Oslo-folk av nordlendingene, ikke med oss. Oslo-folk var ikke modne for nordnorsk humor. Jeg var livredd for å bli folkeap på scenen i hovedstaden, sier Arthur.

30 år seinere er det i hovedsak folk sørfra som hyller Arthur som århundrets morsomste mann.

- Ja. Det gjør jo sterkt inntrykk på meg. Og det forteller meg at den nasjonale humoren som dagens nordmenn setter størst pris på ikke er den som presenteres på revyscenen i Oslo. Nitime-kåringen er til inspirasjon for revy-miljøene i hele landet.

Et slit

- Det finnes dem som hevder at du har kommet lett til suksessen?

- Jeg får lyst til å være like slagkraftig som Tormod Hermansen når jeg hører sånt! De skulle bare visst om alle våkenettene, fortvilelsen og tårene. Nei, jeg har så visst ikke fått noe gratis, sier han.

Det har heller ikke manglet på heder og ære de siste åra.

Da Arthur ryddet på loftet gikk det brått opp for ham at han til sammen har fått hele 54 priser og utmerkelser.

- Men den jeg nå har fått fra det norske folk er den jeg setter aller høyest.

LYSENDE HUMORSTJERNE: Nitime-lytterne gå i går Arthur Arntsen tidenes julepresang.