Arthur Millers evige teater

NEW YORK (Dagbladet): Søndag formiddag på Broadway. Det er svart av folk på fortauet, de fleste i T-skjorte og korte ermer. Sola skinner provoserende. Tulipaner blomstrer i store krukker. Det varme og sensuelle vårværet tilsier: bli ute! Men alle på fortauet vil inn, inn i mørket. Inn på Virginia Theater hvor Arthur Millers klassiker «The Crucible», «Smeltedigelen» på norsk, spilles som matiné.

  • «Smeltedigelen» er Millers mest spilte stykke.
Ikke bare på teaterscener over hele verden, det spilles også hyppig av teatergrupper, skole og studentteater. «Smeltedigelen» er en av dramatikkens få konkrete eksempler på klisjeen «evig aktuell».

  • Stykket handler om hekseprosessene i Salem i Massachusetts på 1600-tallet.
Tilværelsen til bonden John Proctor blir smadret da hans hushold og omgivelser blir offer for hysteriske beskyldninger om hekseri og tilbedelse av djevelen. Proctor har selv gjennom et kort forhold til en labil tenåringsjente satt det hele i gang. Forskrudde og dømmesyke prester og dommere går i gang, og snart er landsbyens kvinner involvert i en hekseprosess av mistanker og angiveri.

  • John Proctor står opp og tar ansvar.
Han er en ekte helt. I denne oppsetningen spilles han av Liam Neeson, kjent filmskuespiller fra bl.a. «Star Wars - Episode1», «Schindlers liste» og «The Mission». Han er en kraftfull John Proctor og spiller på et bredt register, fra den maskuline husets herre i lang skinnfrakk til den forhutlede dødsdømte fangen med lenker raslende rundt føttene.

  • «Smeltedigelen» ble skrevet på 1950-tallet under McCarthy-tidas heksejakt på mulige kommunister.
Miller selv var innkalt til forhør i Komiteen for uamerikansk virksomhet, men nektet å oppgi navn på de han trodde kunne ha kommunistsympatier. Men han selv ble utsatt for kolleger som fortalte om det de trodde var Millers kontakt med det amerikanske kommunistpartiet. Han ble aldri overbevist, det var mest nysgjerrighet som førte ham inn i noen kommunistsympatiserende miljøer.

  • Gitt denne bakgrunnen er «Smeltedigelen» en direkte kommentar til den vanvittige menneskejakten som foregikk under McCarthys regime, men stykket kan også sees i sammenheng med ethvert autoritært og repressivt regime.
Da «Smeltedigelen» ble spilt i Beijing, ble det sett som en beskrivelse av hendelsene under kulturrevolusjonen. Slik har det nærmest universell betydning - enten det har vært spilt i Lagos, Moskva eller Los Angeles.

Denne oppsetningen er tilegnet Arthur Millers siste kone, den tyske fotografen Inge Morath, som døde tidligere i vinter. Men det var en annen kvinne som dramatisk preget hans liv mens han skrev «Smeltedigelen». Hun het Marilyn Monroe.