Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Arthur Omres læremester

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mange av mysteriene rundt Arthur Antonisen - alias Arthur Omre - ble avslørt i Espen Søbyes strålende biografi «Ingen vei hjem» (1992). Men det fins fortsatt gåter. Søbye løser noen av dem i etterordet til en rykende fersk utgave av kultromanen «Smuglere».

  • For det første: Hvordan ble Omre forfatter? Søbye minner om den myten som har bredt seg fra forsker til forsker, den som forteller at Omre skulle ha lært seg en såkalt hardkokt, korthogd prosastil mens han var journalist i USA i årene 1910- 1914. Denne forklaringen har holdt seg til tross for - som Søbye påpeker - at ingen litterater har lest verken artikler eller fortellinger fra denne perioden i Omres liv.
  • Søbyes poeng er at litteraturhistorien gjør Omre urett ved å henvise til de eventuelle læreårene 1910- 1914. De mellomliggende 21 årene fram til debuten inkluderer nemlig de svarte årene i Omres liv: økonomisk misere, forbryterår, smugling, dom og fengsel. Ved å unnlate å nevne disse begivenhetene, mener Søbye at et av poengene med Omres biografi forsvinner: Hans evne til å reise seg fra skammen, hans formidable evne til å «komme på fote etter å ha trådt feil».
  • Arthur Omre ble en stor forfatter. Hvordan ble han det? Søbye henviser til kladden til «Smuglere», skrevet i en fengselscelle i årene umiddelbart før han ble løslatt for godt, 27. mars 1935. Romanen røper at forfatteren langt fra har noe grep om den hardkokte stilen. Men han fikk det. Et nyoppdaget brev, signert Aksel Sandemose, viser følgende: «...denne Omre er ikke dårlig. Det kan du ta mitt borgerlige ord for. Han kom til Tiden med et dårlig manuskript som først Hans Heiberg og siden jeg laget en skikkelig bok av...»
  • Altså Sandemose, ingen ringere. Nok en kuriositet: Søbye kan fortelle at Arne Bardalen i Sjøfartsdirektoratet har sporet opp slepebåten «Inus», som Omre skildrer i «Smuglere». Den ble bygd i Rotterdam og het opprinnelig «Pieter Cornelis». Arthur Antonisen hadde hånd om båten fra 1923 til 1925. Den ble brukt til smugling av sprit, og var med i bildet under det fatale spritslaget på Bygdøy 26. mars 1923. Båten ble hogd opp i 1938. Men Bardalen har funnet et bilde av den. Uten sprit i lasten, men full av hemmeligheter.