Artistisk hard core

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Et hundretalls die hard-fans lagde røre midt foran scenen, ellers var det lite som tyda på en ordendtlig bråkete rockekonsert ute i idylliske Bendiksbukt. Siden så mange velger å stå eller sitte ute i ølserveringa, er det kanskje en idé å heve volumet en smule?

Jeg veit ikke om Refused er tradisjonelle sosialister. En del av hva som ble sagt fra scenen tyder på det, andre meldinger går nok i 'friere' retning. Men antikapitalister på sin hals, det skal ha for å være:

- Denne sangen handler om det skjønne faktum at mange faktisk fortsatt oppfatter kapitalismen som en forbrytelse!

Flinkiser

De er hårreisende flinke til å spille, og får full pott for samstemt nå-skal-alle-slenge-høyre-beinet-i-lufta-samtidig-grabbar! Kult, publikumet i denne sjangeren er ikke bortskjemt med denne typen innøvd sceneshow.

Men for meg blir de for flinke. Det vil si – de velger en presentasjonsform som stykker opp musikken så mye. For mye for meg, altså – som fortsatt ikke kan stå for Charlie Watts’ faste trommerytmer. For å illustrere:

Om Refused hadde spilt pop, ville de helt sikkert låte som Level 42. Hadde de spilt jazzrock, ville de kledd en fellesplakat med Mezzoforte. Disse banda hadde og har jo mange fans, så mine innvendinger blir derfor av mer privat karakter?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer