Arty søppel

Hører hjemme på et galleri over mislykket, politisk kunst.

FILM: «Gudenes kamp» er et forsøk på å lage politisk kunstfilm med stor K, og inneholder blant annet erigerte kjønnsorganer, en voksen mann som i affeksjon pisser på seg og smellfeite folk som har svett og usminket sex. Jeg blir kvalm og støtt, ikke på grunn av det halvpornografiske innholdet, men på grunn av at «Gudenes kamp» er så inni hampen lite severdig. Dette miserable forsøket på å provosere og kritisere mangler nemlig fullstendig retning og substans, og blir bare en ekkel, usympatisk smørje. Vi møter Marcos, en middelaldrende mann, som sammen med sin kone har kidnappet en baby for å kreve løsepenger. Babyen dør, og Marcos fylles med angst og fortvilelse. Han finner sin oase i den unge og prostituerte Ana, og hun åpner øynene hans. Marcos begynner å angre på kidnappingen, og beveger seg viljeløst omkring i det skitne og gudsforlatte landskapet. «Gudenes kamp» er blitt omtalt som en av 2005s mest kontroversielle filmer. Den burde blitt omtalt som en av de dårligste. Mangelen på overbevisende skuespill og retningslinjer i manus er gjennomgående. Det er trist, for symbolikken er nemlig til stede. Det er tydelig at Reygades ønsker å beskrive et bilde av menneskehetens fortapelse og gudsfrykt. Dessverre for ham blir det utført på en særdeles monoton måte, fullstendig uten sjel og dybde. «Gudenes kamp» griper deg rett og slett aldri.Og nei, det blir ikke mer poetisk av at malplasserte skuespillere stirrer tomt ut i lufta heller.