PÅ BAR BAKKE: Eva Gabrielsson, samboeren til den avdøde forfatteren Stieg Larsson, fikk ingenting av arven etter sin kjære. Kronikkforfatter Torstein Frantzen peker på at mange kvinner risikerer å sitte igjen tomhendt dersom samboeren faller fra - fordi de ikke har arverett ved loven. Foto: NTB scanpix
PÅ BAR BAKKE: Eva Gabrielsson, samboeren til den avdøde forfatteren Stieg Larsson, fikk ingenting av arven etter sin kjære. Kronikkforfatter Torstein Frantzen peker på at mange kvinner risikerer å sitte igjen tomhendt dersom samboeren faller fra - fordi de ikke har arverett ved loven. Foto: NTB scanpixVis mer

Ny arvelov:

Arveloven utformes etter 50 år gamle familiemønstre

Samboeren til Stieg Larsson arvet ingenting. Broren og faren fikk alt. Nå vil regjeringen videreføre de samme arvereglene i den nye arveloven.

22. juni 2018 la regjeringen frem forslag til ny lov om arv og dødsboskifte. Etter lovforslaget skal reglene om slektens arverett og ektefellens arverett videreføres stort sett uendret.

Samboere uten felles barn skal fortsatt ikke ha gjensidig arverett. For samboere med felles barn videreføres reglene om en helt begrenset arverett.

Torstein Frantzen. Foto: Privat
Torstein Frantzen. Foto: Privat Vis mer

I pressemeldingen sier justisministeren at forslaget er moderne og godt tilpasset dagens samfunn. Som leder av arvelovutvalget synes jeg det er positivt at mange av skiftelovutvalgets og arvelovutvalgets forslag er fulgt opp. Men det er trist at arvelovutvalgets sentrale moderniseringsforslag om likestilling mellom samboere og ektefeller er lagt i skuffen.

Dagens regler og regjeringens forslag rammer særlig kvinner. Det er kvinnen som oftest er den gjenlevende samboeren. Årsaken er at kvinnen vanligvis er den yngste i parforholdet og at kvinner lever lenger enn menn. Kvinner har også dårligere pensjoner enn menn på grunn av lavere yrkesdeltagelse og inntekt.

Dagens arvelov er fra 1972, og den ble forberedt på 1950- og 1960-tallet. Den gangen fantes det knapt samboere, og regler om arv til samboere var det nok ingen som hadde i tankene. Siden den gang har familiemønstrene endret seg vesentlig. Samboerskap er for lengst etablert som en vanlig samlivsform, på linje med ekteskap. Antallet samboerskap øker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arvelovutvalget foreslo lik arverett for ektefeller og samboere. Utvalgets forslag var at samboere med felles barn, eller som har vært samboere i mer enn fem år, skal har rett til å arve hverandre på samme måte som ektefeller.

Begrunnelsen er at det er vanskelig å peke på forskjeller av betydning for slike samboerskap og ekteskap. Det dreier seg stort sett om langvarige parforhold der partene bor sammen. Både samboere og ektefeller har i varierende grad vært samboere eller gift i tidligere forhold. Både blant ektefeller og samboere varierer det med hensyn til om de har barn, og om dette er felles barn eller særkullsbarn.

Regjeringen ønsker ikke å likestille samboerskap med ekteskap fordi par som lever sammen, ikke «skal tvinges til et mer forpliktende økonomisk fellesskap enn det de selv ønsker». Både ektefeller og samboere kan imidlertid avtale, uten testament, at de ikke skal ha rett til arv eller uskifte.

Verken ektefeller eller samboere tvinges dermed til arverett, verken etter dagens lov, eller med arvelovutvalgets forslag. At samboere ikke skal ha arverett begrunner regjeringen også med at «ekteskapsinngåelse bygger på et frivillig valg fra begge parter», mens den fremhever at samboerskap er noe prinsipielt annet. Vanligvis inngås både ekteskap og samboerskap frivillig i Norge. Da er det ikke innlysende hva som er den prinsipielle forskjellen her.

Jeg tror få som gifter seg tenker gjennom de arverettslige konsekvensene av ekteskapet.

To personer elsker hverandre, holder bryllup med familie og venner, og ser for seg et langt samliv – med eller uten barn. Når en av ektefellene eller samboerne dør etter fem, ti eller tretti års samliv, er det følelsesmessige tapet likt. De økonomiske behovene er også like, uavhengig av om de en gang for lenge siden inngikk ekteskap eller ikke. Da bør også arvereglene være like.

Underlig er det også at regjeringen vil videreføre regelen om at dersom samboerne av ulike grunner ikke får felles barn, er den av samboerne som lever lengst ikke kvalifisert for dagens begrensede samboerarverett.

Mange husker diskusjonene etter dødsfallet til den svenske forfatteren Stieg Larsson. Samboeren hans gjennom svært mange år arvet ingenting, mens avdødes bror og far var enearvinger. Det er denne rettstilstanden regjeringen vil videreføre.

Ja, selv om en samboer dør og ikke har andre slektninger enn en fetter han ikke har hatt kontakt med, skal fetteren arve alt, mens en samboer gjennom 40 år blir sittende igjen tomhendt.

Norsk lov likestiller i økende grad samboere og ektefeller. Reglene om hva som kreves for å bli sameiere i bolig, fritidsbolig og andre eiendeler til personlig bruk, har i lang tid vært de samme for ektefeller og samboere. I lov om innskuddspensjon likestilles ektefeller og samboere. Loven omfatter også reglene om individuell pensjonssparing (IPS) som trådte i kraft i 2017. Både arv, IPS og forsikring gjelder fordeling av det en person etterlater seg.

Hvis det var grunn til å likestille samboere og ektefeller i 2017, bør det samme gjelde i 2018.

Siden samboeren er ivaretatt gjennom enkelte forsikringsytelser kan et synspunkt være at samboeren nettopp derfor ikke trenger arv. Problemet er at i mange tilfeller er det ingen forsikrings- eller pensjonsytelser som kommer samboeren til gode.

Det er viktige og fremtidsrettede forslag i regjeringens forslag til lovvedtak. Blant annet er det positivt at vi får en felles lov for de reglene som tidligere var plassert i skifteloven og arveloven. Regjeringen ønsker også en forsiktig oppjustering av beløpsgrensen for pliktdelsarven.

Det er likevel synd at regjeringen ikke har tatt innover seg de siste femti års endringer av familiemønstrene. I høst får vi se om det samme gjelder for Stortinget.