Arven etter Mandela

Ingress

Meninger

Nelson Mandela var en overgangsfigur - i ordets aller beste forstand. Han var den som, mer enn noen andre, gjorde den fredelige overgangen fra raseskilleregimet til folkestyret mulig. Han hjalp de hvite med å ta til vettet og innse sitt eget beste, og Sør-Afrika unngikk en blodig borgerkrig. Han fikk de hvite til å føle seg trygge.

Mandela var 72 år gammel da han ble Sør-Afrikas første svarte president. Og etter fem år i embetet trakk han seg tilbake for å nyte det private livet som han hadde blitt frarøvet. Han hadde fullført sitt livsverk, som var den fredelige overgangen, men han fortsatte naturligvis å prege landet på mange vis.

Sør-Afrika begynte egentlig på kapittelet «etter Mandela» idet han gikk av som president i 1999. Hans død endrer ikke sørafrikansk politikk. Hverdagspolitikken har vart i mer enn et tiår, under to etterfølgende presidenter. Mandelas livsverk er ikke truet og står fast. Knapt noen blant de hvite ønsker seg tilbake til apartheid. Og demokratiet står støtt.

Etterfølgerne Tabo Mbeki og Jacob Zuma har hatt helt andre oppgaver enn Mandela. Men de har ikke vist store nok evner til å gjøre noe med de grunnleggende utfordringene som Sør-Afrika sliter med. Mbeki ville ikke gjøre noe med hiv og AIDS, så gamle Mandela kastet seg inn i kampen. Volden i landet herjer videre, og seksuell vold er helt vanvittig utbredt. Klasseskillene, som bare i en viss grad følger raseskillet, er økende. Både antall fattige og millionærer øker. Dette vil det naturligvis ta lang tid å endre. Men en svart middelklasse vokser nå tydelig fram.

Det nye, svarte lederskapet har ikke alltid etterfulgt Mandelas nøkterne og beskjedne livsstil. President Zuma har bygd et palass i hjemtraktene og må forsvare seg mot anklager om korrupsjon.

Spørsmålet er hvor lenge Den Afrikanske Nasjonalkongressen (ANC) får sitte med regjeringsmakta. Frigjøringsbevegelser samler naturlig ulike politiske krefter om ett eneste mål. Når målet er nådd, er det derfor naturlig å oppløse dem. Men mange av dem har gjort seg til regjeringspartier, noen til enepartier. Man kan bare se til noen naboland av Sør-Afrika for å se hvor galt det kan gå. ANC har hittil klart overgangen, side om side med andre partier, men med tida må ANC sprekke eller deles.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook