GJORDE GRUNNARBEIDET: Hadde det ikke vært for Nini og det grunnarbeidet hun la for oss som kom etter hadde hverken jeg eller mange andre, som blant annet Arild Knutsen, vært der vi er i dag, skriver artikkelforfatteren om Nini Stoltenberg, som gikk bort i 2014. Her er hun fotografert av Dagbladet i 2008. Foto: Nina Hansen
GJORDE GRUNNARBEIDET: Hadde det ikke vært for Nini og det grunnarbeidet hun la for oss som kom etter hadde hverken jeg eller mange andre, som blant annet Arild Knutsen, vært der vi er i dag, skriver artikkelforfatteren om Nini Stoltenberg, som gikk bort i 2014. Her er hun fotografert av Dagbladet i 2008. Foto: Nina HansenVis mer

Rusdebatt i bevegelse:

Arven etter Nini Stoltenberg

Ikke alle kan sette sitt merke på samfunnet på en positiv måte til tross for utfordringer med rus, slik Nini gjorde. Hun var en inspirasjon og en foregangskvinne.

Meninger

Første og eneste gang jeg møtte Nini Stoltenberg – som for øvrig også var min forgjenger som elev på Steinerskolen i Oslo – var da jeg jobbet som researcher på Trygdekontoret.

Hun satt rundt bordet nykter og la veltalende ut om egen ruserfaring og ruspolitikk. Jeg sto bak kamera full av Subutex og var på mitt laveste. Få måneder etter var jeg innlagt for første gang.

Da hun ytret de infamøse ordene «det er jo så jævlig digg (å ruse seg)» skjønte jeg at jeg virkelig hadde et problem, men samtidig sådde hun også et ruspolitisk frø i meg: Hun forklarte hvordan den mislykkede politikken hadde gjort livet vanskelig for henne selv og ikke minst hennes døende ektemann Karljohn Sivertzen og hans likesinnede på Plata.

Etter to år i behandling sto jeg plutselig der, etter å ha skrevet 5-6 kronikker om ruspolitikk, som Ina Roll Spinnangr ganske riktig påpeker, med blå skjorte og debatterte med selveste helseministeren.

Hadde det ikke vært for Nini og det grunnarbeidet hun la for oss som kom etter hadde hverken jeg eller mange andre, som blant annet Arild Knutsen, vært der vi er i dag: Stadig på TV, på radio og i spaltene, med velformulerte argumenter mot en feilslått forbudspolitikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da jeg gikk Steinerskolen pleide vi litt flåsete å si at «om man går på Steiner`n blir man enten statsminister eller narkoman» (ref: Jens og Nini), og jeg ble ironisk nok det siste.

Men ordspråket har ikke den samme nedlatende klangbunnen i dag som på den tiden. Det er mindre skam å ende opp som Nini, ser jeg nå.

Alle kan havne utpå med rusmidler. Ikke alle kan sette sitt merke på samfunnet på en positiv måte til tross for utfordringer med rus, slik Nini gjorde.

Hun var en inspirasjon og en foregangskvinne, og jeg vil ikke bli overrasket om historiebøkene gir henne mest plass av samtlige i familien.

Nini Stoltenberg nyanserte vårt syn på rus. Hun stilte spørsmålet: «Hva er å være nykter?»

I intervjuer langet hun modig ut, lenge før vår tid, mot ideen om total rusfrihet og total avholdenhet som et kriterium for suksess.

Hun var et modig menneske og et modig valg når hun ble inkludert i Stoltenbergutvalget. Selv mente hun at hun bare var et alibi, men Nini, du var langt mer enn et alibi.

Vi skal vinne den kampen du startet.

Fred være med ditt minne, Nini. Vi hadde virkelig trengt deg nå, men ditt bidrag er med oss i kampen for et mer humant og åpent samfunn, der skammen rundt bruk av rusmidler for hver eneste dag forsvinner mer og mer.

En bevegelse mot et bedre samfunn, som du var med å legge fundamentet for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook