Arven etter Obama

Klikk for ingress.

Meninger

Det har vært en god sommer for president Barack Obama. Ett og et halvt år før han skal forlate Det hvite hus drar han i land den ene seieren etter den andre. Mest iøynefallende er hans atomavtale med Iran. Den kan, i det lange løp, komme til å overskygge fiaskoer i Midtøsten og det kjølige forholdet til Israel. Avtalen kan få stor betydning for utviklingen i området, og ikke minst for kampen mot Den islamske stat, IS. Samtidig hadde Obama gjennombrudd i forhandlingene om en handelsavtale med Stillehavslandene.

Innenrikspolitisk er Høyesteretts 6- 3-votum om helsereformen, Obamacare, den største politiske seieren. Selv om flere republikanske presidentkandidater erklærer at de vil avskaffe loven, er det vanskelig å tro at det er særlig sterk kraft bak disse markeringene. Kjennelsen i retten er i seg selv et signal om det. De 16 millioner amerikanere som nå nyter godt av loven, vil utgjøre en enda sterkere vetomakt mot dramatiske endringer. I tillegge til helsereformen fikk presidenten dessuten rettens medhold både i boligdiskrimineringsloven og i spørsmålet om homofile ekteskap.

Massakren i Charleston, Sør-Carolina kan også bli et vendepunkt når det gjelder rasediskrimineringen som preger amerikansk samfunnsliv. Obamas minnetale over de drepte var en sterk oppfordring om forsoning mellom svarte og hvite. Det er derfor stor symbolkraft i beslutningen i delstatskongressen i Sør-Carolina om å fjerne sørstatsflagget fra kongressbygningen. 150 år etter borgerkrigen er det unektelig på tide. Men det vil utvilsomt bli viktig for den første president med afrikansk bakgrunns ettermæle at det skjer endringer på dette feltet.

Det er kommet en ny vitalitet inn i Obamas administrasjon i år. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. De fleste tidligere presidenter omtales som «Lame Duck» i siste halvdel av siste periode da lite blir gjort. Mange av Obamas velgere og sympatisører ellers i verden, hadde store forventninger da han tiltrådte. Hans taler bar bud om «forandring» både innenriks og utenriks. Mange er blitt skuffet. Mye av det skyldes motstandernes bitterhet og stedige mangel på samarbeidsvilje. Men det skyldes også Obama selv. Denne sommeren har derfor markert en ny giv som kan endre det framtidige bildet av USAs 44. president.