AVGIFTER: For mye sukker er ikke bra for oss, men artikkelforfatteren påpeker at Norge allerede har verdens høyeste sukkeravgifter. Foto: Shutterstock / NTB Dagbladet
AVGIFTER: For mye sukker er ikke bra for oss, men artikkelforfatteren påpeker at Norge allerede har verdens høyeste sukkeravgifter. Foto: Shutterstock / NTB DagbladetVis mer

Arver norske barn britenes sukkerforbruk?

Mat- og drikkenæringen i Norge forholder seg til anbefalingene, og bidrar til å nå nasjonale kostholdsmål.

Meninger

Den britiske finansministerens omstridte forslag om å innføre en skatt på sukkerholdige drikker gleder Fedon Lindberg, som mener Norge bør følge etter. Også på dette området er det nok likevel klokt å tenke seg om før man uten videre kopierer hva som foreslås i andre land.

Undersøkelsen «Ungkost» fra 2000 viste at sukkerinntaket blant barn var høyere enn hos voksne i Norge. Undersøkelsen er nå 15 år gammel. I denne perioden har forbruket av sukker i Norge ifølge tall fra Helsedirektoratet gått ned med 36 prosent - fra et gjennomsnitt på 44 kilo i 1999 til under 28 kilo i 2014.

En hovedårsak til denne nedgangen er redusert salg av sukkerholdig brus. Dette kan igjen tyde på at sukkerforbruket er mest redusert blant unge. Nå gjennomføres en ny «Ungkost»-undersøkelse, som vil gi oss et bedre faktagrunnlag for å drøfte veien videre.

Verdens helseorganisasjon har anbefalt at inntaket av tilsatt sukker ikke bør overstige ti prosent av det daglige energiinntaket, og at en reduksjon til fem prosent vil bidra til ytterligere forbedring av helsen. Disse anbefalingene er utgangspunktet for at norsk mat- og drikkenæring arbeider sammen med norske myndigheter for å få inntaket av sukker ytterligere ned.

Lindberg tar til orde for en bred sukkerskatt i Norge. Realiteten er at Norge allerede har verdens høyeste sukkeravgifter, og det kreves inn nesten 3,7 milliarder kroner hvert år fra forbrukerne:

• Vi har en sukkeravgift på 7,66 kroner pluss merverdiavgift per kilo.

• Vi har en sjokolade- og sukkervareavgift på 17,79 kroner pluss merverdiavgift per kilo.

• Vi har avgift på alkoholfrie drikkevarer på 3,27 kroner pluss merverdiavgift per liter.

Også sukkerfrie drikker (brus) er omfattet av avgiften, som likevel ikke har gitt en merkbar reduksjon i totalkonsumet. Når vi har sett en markant overgang til sukkerfrie drikker, skyldes det derfor en kombinasjon av forbrukerønsker, produktutvikling og markedsføring - og ikke avgiftspolitikken.

Selv om Fedon Lindberg ikke alltid er enig, gir norske myndigheter klare kostholdsanbefalinger. Mat- og drikkenæringen i Norge forholder seg til disse anbefalingene, og bidrar til å nå nasjonale kostholdsmål. Dette arbeidet er og må være basert på kunnskap og fakta fra vårt eget land, ikke på å kopiere hva som foreslås i land med et helt annet utgangspunkt enn det vi har.