Arves fagre Stryn m.m.

Sterke lydlandskapsmalerier fra Stryn.

CD: Etter «Sakuteiki» og «Chiaroscuro» har Arve Henriksen vendt antennene mot sitt barndoms Stryn i den kreative prosessen som nå har avstedkommet «Strjon», hans tredje cd. Med-Supersilent\'er Ståle Storløkken  (keyboards) og Helge Sten (produsent, gitarer, bue) bidrar til prosjektet, der trompeter Henriksen også tar i bruk stemme, tangenter og diverse elektronikk i sine dels dramatiske, dels minimalistiske lydlandskapsmalerier.

Henriksen ser «Strjon» (strømmende vann, elv - middelaldernavnet på Stryn) som en ferd tilbake til ungdomsåras egenproduserte lydbibliotek og et forsøk på å skjønne mer av hvorfor han i dag spiller som han gjør. Han lykkes i å gjøre ferden fascinerende for andre også, der han nok en gang åpner store rom for den som hengir seg til klangformasjonene og stillheten mellom dem.

At overveldende vestlandsnatur kan lade musikk med mystikk, skjønnhet, ro og kraft, er knapt nytt, men det er interessant hvordan den hos Henriksen har inspirert et moderne uttrykk ulikt eksempelvis Karl Seglems, men stadig med folketonen spillende med.

MED JAZZLINJA i Trondheim som felles bakgrunn og et repertoar av originallåter CD-debuterer Espen Reinertsen (saksofon), Eivind Lønning (trompet), Ole Morten Vågan (kontrabass) og Erik Nylander (trommer) som The Espen Reinertsen Organic Jukebox .

Første del av plata består av sobre komposisjoner (Reinertsen) i veksel med korte, klangforskende friforløp (alle). Resten fylles av komposisjoner som tidvis blir mer av en akademisk lyttejobb enn frodig lytteglede før tittelsporet åpner for smilet igjen. Musikerhåndverket er gjennomgående prima, hver tone og frase låter omhyggelig tilpasset en bærende idé på noe som til slutt står som en moderne kammerjazzplate.

NÅR OLAV TORGET nå kommer med cd, er det en allsidig og mye brukt band-gitarist som trer fram i hovedrollen. Melodiøs jazz, fusion og vestafrikansk musikk er hørbare inspirasjonskilder i låtene hans, som han spiller på både vanlige og eksotiske instrumenter. Flere gode norske og afrikanske krefter som Helge Norbakken, Per Willy Aaserud, Trygve Seim og Solo Cissokho trer støttende til på denne originale og gjennomførte plata der bankingen fra hovedpersonens musikalske hjerte smaker mer av Senegal enn hans hjemlige Røa.

MENS TROMMEVETERAN Paul Motian , gitarist Bill Frisell og saksofonist Joe Lovano følger opp 2005s vakre  «I Have The Room Above Her» med et nytt knippe melodiøse svev av varierende intensitet, men med mesterkloa permanent tilstedeværende. Sju av de ti låtene er Motians, men både disse og de øvrige framstår som felleseie der de tre høyst personlige instrumentaluttrykkene på nesten magisk vis smelter sammen til et hele. «Time and Time Again» byr på en nær klangkaleidoskopisk forening av form og frihet, melodisk enkelhet og kompleksitet, og gjør ønsket om å få høre trioen live enda mer brennende.