Arvesynden

Svensk familiedrama med sterkt norsk medvirkning.

FILM: Noen familier har flere skranglende skjeletter i skapet enn andre, og i denne skal ett plutselig dukke opp når familiebildet skal tas på en ellers idyllisk 75-årsdag. Fotografen har smuglet en «ukjent» kvinne inn i bildet, og dermed åpnes hele den fortidde historien.

Nedarvede løgner

«Inga tårer» er den svenske teaterregissøren Håkan Bjerkings filmdebut og den er delvis basert på hans egen historie. Den som forteller og ruller opp historien er fotografen Magnus (Per Graffman), men de egentlige hovedpersonene er hans foreldre, Elisabeth (Alexandra Rapaport) og Lars (Mikael Persbrandt) og deres forhistorie. Egentlig dreier det seg om nedarvede løgner som går i arv fra generasjon til generasjon.

Historien om foreldrene klippes inn i hyppige tilbakeblikk. Særlig gjør Mikael Persbrandt en sterk figur som den uberegnelige faren, en fin kar å dra på fisketur med i det ene øyeblikket og en alkoholisert tyrann som slår i det neste.

Filmens tittel er hentet fra en scene der faren terroriserer unge Magnus ved bordet. «Gi ham ingen tårer,» sier moren med sammenbitte tenner til sønnen.

Norsk medvirkning

Filmen har solid norsk medvirkning. Ane Dahl Torp gjør en helt grei innsats i en birolle som Magnus\' kone. Men det er fotograf Philip Øgaard som imponerer her. Den norske filmveteranen med en merittliste som inkluderer «Gymnaslærer Pedersen», «Min misunnelige frisør», «Salmer fra kjøkkenet» og et tredvetall andre, leverer igjen. Særlig er de litt bleke, tilbakeskuende scenene overbevisende. Men filmen oppleves tidvis som noe ufokusert, idet man aldri blir helt sikker på hva og hvem som utgjør hovedhistorien.