Ashok og medievirkeligheten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ASHOK-SAKEN: NOAS\' Rune Berglund Berglund Steen går høyt på banen når han 2.5.07 beskylder undertegnede for stadig å fuske og feilinformere i saken om den srilankiske gutten Ashok, som for et år siden ble sendt til sin familie i hjemlandet. Dette blir noe paradoksalt når flere aktørers medieutspill over lang tid har bidratt til et uheldig skille mellom sakens fakta og «medievirkeligheten».B. Steens finurlige sitatteknikk og sterke ønske om å løsrive «sitt» lekmedlem fra delaktighet i beslutningstakernes felles vurderinger, bør ikke få tåkelegge sakens kjerne. Det bør heller ikke Dagbladet, som på lederplass krever at Ashok hentes hjem av en avisa bør vite ikke har myndighet til det (statsråden) og enkelt fastslår «med all tydelighet at utlendingsmyndighetene i denne saken ikke tar hensyn til barnets beste, slik Barnekonvensjonen krever».

DEN SOM TAR SEG bryet med å lese mer av det 17 siders nemndmøtevedtaket enn det halvannen setning lange sitatet NOAS har valgt ut, vil finne disse sentrale fakta: Saken er avgjort med avslag en rekke ganger i UDI og UNE, bl.a. av et nemndmøte, med en særlig fagkyndig juridisk nemndleder og to lekfolk, der den ene er oppnevnt etter forslag fra NOAS og andre humanitære organisasjoner. Nemnda la enstemmig til grunn at familiens forklaringer på flere sentrale punkter var uten troverdighet. Nemnda var samstemt da den fastslo at mor ikke, som påstått i saken, «hadde forsvunnet etter tsunamien», men befant seg på Sri Lanka sammen med Ashoks søsken og hadde hatt telefonkontakt med Ashok flere ganger. Nemnda mente enstemmig at moren og bestemoren flere ganger hadde unnlatt å følge avtaler om å møte Ashok ved retur til Sri Lanka, for å bidra til å sikre ham opphold i Norge. Ei samstemt nemnd mente at «moren ønsker å holde seg i skjul i hjemlandet for å øke klagerens mulighet for et varig opphold i Norge». Nemnda mente enstemmig at avslag i saken ville bidra til å hindre at andre barn blir utsatt for det samme som Ashok. Nemnda la enstemmig til grunn at familien til Ashok har god økonomi og at opphold i hovedstaden Colombo, der Ashok hadde bodd hos besteforeldrene i et år før reisen til Norge, var trygt for ham, noe UNE fortsatt mener. Og framfor alt mente ei enstemmig nemnd at Ashok hadde sterkere tilnytning til hjemlandet enn Norge og at det beste for ham ikke var å bli i Norge, men å bli gjenforent med familien på Sri Lanka. Når det ene nemndmedlemmet likevel dissenterte med henvisning til «usikkerheten rundt muligheten til å lykkes med en tvangsretur», skyldtes det de tidligere erfaringer med at familien ikke ville møte opp ved retur. Da det i ettertid viste seg at Ashok ble møtt av både bestemor og barnevern og flertallet altså fikk rett, kan man fastslå at sluttresultatet ble slik ei enstemmig nemnd egentlig ønsket.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer