Ask i hardt vær

Privatdetektiven Aron Asks sjette opptreden mellom to permer ble en tøff historie å skrive for PÅL GERHARD OLSEN.

Privatdetektiven Aron Ask finner ikke bare sin kone død - han blir også mistenkt for å ha drept henne.

- Dette har vært en tøff bok å skrive, fordi jeg måtte skildre sorgen og få ham ut av smørja. Det var tungt psykisk, jeg måtte sette meg inn i Aron Asks situasjon. På slutten av forrige bok forelsket han seg i en kvinne som var førstebetjent i Oslo-politiet. Og det trigget denne boka. Utgangspunktet er noe alle som har vært i et parforhold har lurt på: Hva kan vi egentlig vite om den personen som står oss nærmest? Vet vi alt om dette mennesket, er det lett eller vanskelig å leve et hemmelig liv? spør Pål Gerhard Olsen.

Oslo et mobbeoffer

Aron Ask oppsto for femten år siden, da dukket den bergenske privatetterforskeren opp i romanen «Mørkt regn». Men siden forfatteren for lengst har flyttet fra Bergen, valgte han i forrige bok å la Ask følge med over fjellet.

Og Pål Gerhard Olsen har dessuten funnet ut at Oslo er en langt mer spennende by enn Bergen.

- Det er kanskje veldig rart for en som kommer fra Bergen. Men egentlig er det skrevet altfor få bøker fra Oslo. Byen har et ufortjent rykte, den er et mobbeoffer i litteraturen. Oslo er usammenhengende, den består av massevis av frittstående landsbyer, og man kan «øyhoppe» fra landsby til landsby. Da jeg begynte forarbeidet til denne boka, tok jeg trikken opp til Kjelsås og fulgte Akerselva nedover til Bjørvika. Det er noe fascinerende med en elv som renner gjennom en by. Det er en utrolig fin tur, og etter hvert fant jeg også stedet der Aron Ask finner liket av sin kone. Men det er mye igjen å beskrive i Oslo, mener han.

Drivkraft

Pål Gerhard Olsen skriver minst ei bok i året, og veksler mellom romaner, barnebøker og kriminalromaner om Aron Ask. Sistnevnte vender han tilbake til omtrent hvert tredje år. Denne gangen har det gått nesten fire. Men han regner med at han finner fram Ask igjen.

- Verden flommer jo over av krimlitteratur, så det er ingen katastrofe om ikke jeg skriver det.

- Mine bøker har aldri vært bestselgere, men ut fra de reaksjonene jeg får blir de best likt av dem som ikke er store krim-konsumenter. Den mer konvensjonelle krimleseren rynker nok litt mer på nesa. Men denne gangen føler jeg at jeg har fått til en balansegang.