KAMPEN FOR TILVÆRELSEN: Jeg var faktisk så lei meg da vi flyttet fra Hagebyidyllen at jeg gråt hele veien til Sollihøgda, skriver artikkelforfatteren.
KAMPEN FOR TILVÆRELSEN: Jeg var faktisk så lei meg da vi flyttet fra Hagebyidyllen at jeg gråt hele veien til Sollihøgda, skriver artikkelforfatteren.Vis mer

Askeladden er polsk

Vår vulgære velstand er noe ikke bare ungdommer trenger å minnes på.

Debattinnlegg

I likhet med Kjetil Rolness, ser jeg «Kampen for tilværelsen» med innsidekjennskap til Ullevål Hageby. Jeg bodde der - riktig nok for hele 15 år siden - før jeg tok med meg mann og ettåring hjem til Bergen. Og kanskje nettopp det at jeg ikke lenger bor i Hagebyen kunne ha vært grunnen til at jeg, i motsetning til Rolness, er svært begeistret for serien.

For Hagebyen var et vakkert sted å bo. Jeg nøt virkelig å kunne trille barnevogn langs stakittgjerdene og innom den hyggelige butikken på Damplassen, der jeg kjøpte økologisk babygrøtpulver. Og jeg var faktisk så lei meg da vi flyttet fra vår koselige toromsleilighet og planene om loftsutbygning, våre hyggelige jordnære naboer, og hele Hagebyidyllen, at jeg gråt hele veien til Sollihøgda.

Men det er ikke slik at jeg i bitterhet over ikke lenger å bo i et slikt eventyr nå godter meg over at enkelte av karakterene i serien er usympatiske og selvopptatte. De er jo karikerte! Og hele serien er jo, i ordets rette forstand, et eventyr!

Da Christian Krohg malte Kampen for tilværelsen viste han vestkantborgerskapet som besøkte kunstutstillinger hvordan folk levde øst i Kristiania. Det var en viktig og provoserende påminnelse for dem. Når jeg snakker med skoleungdommer om maleriet (vi har en fin versjon av det i Bergen) understreker jeg alltid dette poenget, og jeg ber dem tenke over hvor annerledes våre liv er i Norge i dag.

Men vår - i global sammenheng - vulgære velstand er noe ikke bare ungdommer trenger å minnes på. Derfor: takk NRK for at vi får sjansen til å samles rundt gruen - unnskyld: skjermene våre - for å høre og se eventyret om Tomasz som, med Rolness sine ord, «labber rundt som en enfoldig, storøyd Ivo Caprino-dukke, utsatt for vær, vind og vrange folk»! Ja, han er jo Askeladden! Og selv om det egentlig ikke er Askeladden som figurerer i eventyret «Soria Moria Slott», så er det vel nettopp Norge som et Soria Moria Hagebyen representerer.