Askeladdens smie

Jon Gundersen har lett etter, og samlet, ting hele livet. For noen år siden måtte den driftige Askeladden utvide sitt atelier med et rom. Men også dette er fullt - av kofferter, tinnsoldater, dokker med vinger, elektriske artikler, glasskår...

Kort sagt - ting som Gundersen bearbeider/setter sammen og stiller ut. Han holder til i et av 60 atelierer på Frysja, og forbereder nå separatutstilling i Kunstnerforbundet og en fellesutstilling på skulpturbiennalen på Stenersenmuseet.

- Det verste jeg vet er å måtte være svar skyldig overfor tåpelige spørsmål som: Hva skal du med det? Hva skal det være godt for? Om du sier det til et barn virker det fullstendig drepende. Tingene sitter inne med en slags erfaring som de uttrykker. Som rørepinner, enkle redskap med tydelige spor av at de er brukt. Nettopp bruksgjenstander som disse tilhører mine yndlingsting. Og så synes jeg det er morsomt å lete etter ting, det er det jeg kan. Men det hoper seg nok litt opp her, jeg er ikke noe flink til å kaste, da trenger jeg det etterpå.

- Du har blant annet stilt ut 1000 kleshengere i Danmark, og laget en vegg full av ting på F15 på Jeløya. Hva er det du vil uttrykke?

- Ting betyr jo to ting. Én enkeltting, men også en samling, som Storting. Nettopp forholdet mellom tingene skaper en forundring, assosiasjoner, utvider et register. Og så bruker jeg humoren som et nyttig påvirkningsmiddel, den skjerper folks hukommelse, lager et slags limstoff i hjernen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Har du en favoritting her?

- Nei, jeg kan ikke favorisere noen, vet du, og de fineste tingene tar jeg med hjem. Men jeg har noen ting jeg samler på: rørepinnene, og daguerreotypier, glassplater som de brukte før i tida til å fremstille et fotografi. Da hadde de ikke negativer, bare dette ene bildet på glassplaten.

- Nå står du og sliper mobiltelefoner og økser av stein til din neste utstilling?

- Jeg bruker grorudditt. Den er helt spesiell, seig og hard på samme tid. Og sjelden - den finnes bare i Sibir, i Nord-Amerika og i Grefsenåsen. Jeg går lange turer og henter steiner med meg i sekken. Jeg har alltid ønsket å finne en steinalderøks og nå lager jeg en selv, prøver å få den så lik en museal gjenstand som mulig. Du kan slå i hjel folk med denne.

- Hvorfor nettopp mobiltelefoner og steinøkser?

- Det er en stilhistorisk parallell mellom disse to, selv om de brukte tusenvis av år på å utvikle øksen og bare ti år på mobiltelefonen. Men begge har vært revolusjonerende for menneskeheten. Tenk hva mobiltelefonen har gjort for forretningslivet - de kan kommunisere hele tida. Genialt.

- Har du en selv?

- Nei, jeg liker ikke å snakke i telefonen... Men jeg liker arbeidet mitt, synes det er fantastisk morsomt, det mest verdifulle jeg eier. Jeg vet at jeg kanskje ikke har så stor nytteverdi som en kirurg eller en flyger, men jeg øker da BNP på min måte. Se bare her, avslutter Gundersen, og viser fram en innrammet hundrelapp med en Camilla Collett med blinkende øyne.

- En slik hundrelapp solgte jeg for over 1000 kroner.