Askils drømmedebut

Soundtracket til en poprockdrøm som går i oppfyllelse.

CD: Det er som konsertartist at Askil Holm har skapt forventningspresset som hviler på dette debutalbumet. På scenen er den unge Namsos-mannen ekstremt energisk, og i besittelse av et inviterende lynne som både er sjarmerende og overflatisk på samme tid.

Det er et opplagt styrketegn at det tar lengre tid å bli virkelig godt kjent med plateartisten Askil Holm. For det er etter gjentatte lyttinger at Askils overskuddsintense og umiddelbare sanger avslører den musikalske dybden og kompleksiteten som ofte drukner i øset på konsert.

«Daydream Receiver» er en oppfinnsom og rik plate. Askil Holm har vært smart nok til å benytte seg av Jaga Jazzist-hjernen Lars Horntveth som arrangør, og Martin Hagfors fra Home Groan/HGH til å løfte det engelske tekstnivået.

Tilnærmingen er en form for detaljert «wall-of-sound» hvor det skjer mange tiltalende og rare ting under Askils ellers lettfattelige melodilinjer. Som den skitne slidegitaren på «Moonlanding» , den dype elpianobrummingen under den Motown/Hellström-inspirerte «First Day Of June» og den atmosfæriske gnikkingen i bånn av strykerne på Kristin Ambjørnsen-duetten «Waving Goodbye».

Selv Askils forholdsvis streite og ikke så rent lite Motorpsycho-inspirerte låter som «Safe Embrace», «Seven Days In The Sun» og «The Boy With The Boomerang» får kledelige løft av sinnrike arrangementer.

Bare hardtslående «Exploding» er skivebom. Den parodiske rockromantikken «I head down to the CBGB's, I love that bass walking down those stairs» er ikke troverdig selv for en rock'n'roll-svermer som Askil.

Bortsett fra dette lille unntaket er «Daydream Receiver» lyden av et glødende talent som prøver å lage soundtracket til sin egen rockdrøm, og som får det til med forbausende tyngde.

OPPFINNSOM: Askil Holms debutplate «Daydream Receiver» er oppfinnsom og rik, mener Dagbladets anmelder.