Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Åsne krenker afghanske kvinner

Noor Sabah Nael skjønner ikke hvordan Åsne Seierstad kan påberope seg støtte fra afghanske kvinner. Hun mener den norske forfatteren frarøver kvinnene i bokhandlerens familie verdigheten og æren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg blir så provosert når Åsne Seierstad hevder hun skriver sannheten om Afghanistan og spesielt undertrykkingen av kvinner. Hun snakker ikke språket og kjenner ikke kulturen godt nok til å være så skråsikker. Boka hennes er et sjokkerende brudd på gjestfrihet og tillit samtidig som den gir et feilaktig bilde av situasjonen for kvinner i Afghanistan, sier Noor Sabah Nael (32).

Nael er vokst opp i bokhandleren Shah Mohammeds nabolag i Kabul, men kom til Norge som 17-åring. Hun har i mange år vært aktiv i Afghanistan-komiteens kvinneutvalg. I fjor høst leste hun «Bokhandleren i Kabul» mens hun var på vei til hjemlandet for å gjøre en jobb for Flyktningerådet.

Målløs

- Jeg husker jeg satt målløs tilbake. Det første jeg tenkte var: Jeg håper for guds skyld at boka ikke oversettes til dari, språket i Kabul. Åsne Seierstad har ikke gjort noe for å anonymisere bokhandleren utover navnet. Jeg syntes virkelig synd på familien. De er fratatt all ære, sier Nael til Dagbladet.

Seierstad har forsvart misbruket av gjestfriheten ved å vise til at sannheten om kvinners kår i Afghanistan måtte fram.

- For noe tøv! Kvinnene i boka fratas verdigheten. Åsne beskriver i kapittelet om besøket på det offentlig badet hvordan flere av kvinnene i familien ser ut nakne, om formen på brystene og størrelsen på kroppen. Når boka blir lest i Kabul, for det vil den bli, tenk for en skam de utsettes for. De kan ikke vise seg utenfor døra, hevder Nael, som jobber som tolk og oversetter i Norge.

Svartmaling

Hun avviser også at situasjonen for kvinner i landet rettferdiggjør krenkelsen av privatlivet.

- Jeg kjenner meg ikke igjen i Seierstads svartmaling. Selvfølgelig er det kvinneundertrykking i Afghanistan. Men hun overser den kulturelle forskjellen i måten å uttrykke respekt og kjærlighet på. Gutter lærer for eksempel fra de er barn at de skal jobbe knallhardt for å beskytte og forsørge kvinnene. Åsne tegner et bilde av et samfunn der kvinnene ikke har noen verdi. Det er simpelthen ikke sant, sier Nael.

Hun mener at Seierstad ikke er i stand til å skjønne det afghanske samfunnet når hun ikke snakker språket og bare har oppholdt seg der i seks måneder.

- Selv etter 17 år i Norge ville ikke jeg finne på å uttale meg skråsikkert om hvordan en norsk familie fungerer.

- Men hvordan kan du hevde at Åsne tar feil når du ikke har bodd i landet på 17 år?

- Jeg har reist tilbake en rekke ganger, både under Mujahedin- og Taliban-styret. Og jeg har en stor familie og nettverk fra landet som jeg har tett kontakt med. Jeg har sett hvordan situasjonen har endret seg for kvinnene. Det har virkelig gått framover, mens Åsne framstiller det som om de fortsatt lever i middelalderen. Åsne har ikke bare krenket bokhandlerens kvinner, men alle kvinner i Afghanistan, mener Nael.

Hun inviterte Seierstad til en dialog om boka i fjor, i regi av Afghanistan-komiteen, men ifølge Nael nektet hun å komme.

- Jeg ville gjerne si hva jeg mente på vegne av alle afghanerne i Norge som har reagert på boka, sier Nael.

- Skriver sant

Åsne Seierstad sier til Dagbladet at hun har fått en rekke henvendelser, fra både afghanske menn og kvinner, som støtter hennes beskrivelser av det afghanske samfunnet.

- Nael mener du framstiller kvinnene som verdiløse?

- De har absolutt en verdi! De har til og med en pris. De kan kjøpes og selges, og prisen bestemmes ut fra alder, utseende, ferdighet og familiebakgrunn. Jeg mener jeg gir et sant bilde av kvinnenes situasjon i Afghanistan. Kvinnene er fratatt all frihet og medbestemmelse. De har ingen mulighet til å forandre sine liv. De kan ikke bestemme hvem de kan gifte seg med. Dette gjelder alle kvinner, bortsett fra en liten elite.

- Hvordan kan du påstå at du gir det sanne bildet når du ikke kan språket og var der i til sammen åtte måneder?

- Jeg vet at det jeg skriver er sant. Hvis noen mener det motsatte, må de vise til konkrete feil. Det har ingen foreløpig klart.

- Burde du ikke vise en litt større ydmykhet for at boka kan føre til problemer for familien?

- Jeg kan ikke skjønne hvordan boka kan ramme kvinnene eller noen andre i familien. Den skal ikke utgis i Afghanistan. Muligens kan den leses på engelsk, men det vil i så fall være av den knøttlille afghanske eliten. Dessuten mener jeg at det jeg skriver ikke er ærekrenkende.

- Det kan vel du som vestlig kvinne vanskelig vurdere?

- Det er for så vidt sant. Men som sagt, denne boka er ikke skrevet for det afghanske publikum og den vil ikke bli lest der.

KRENKET: - Jeg føler meg personlig krenket av Åsne Seierstads beskrivelser av kvinnenes situasjon i Afghanistan. De framstilles som om de er verdiløse, sier Noor Sabah Nael.