Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Åsne stakk av med Peer

Journalist og forfatter Åsne Seierstad har en sterk utferdstrang, og stor fortellerglede. Ikke rart at akkurat hun ble kåret til årets Peer Gynt i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VINSTRA (Dagbladet):

- Om jeg har en kjerne? Hm. Hva er en kjerne egentlig? Er det kjærlighet til familien? Å gjøre det man vil? Etikk? Jeg vet ikke helt hva kjernen er.

Åsne Seierstad leter etter ord. Hun sitter på setertunet utenfor gården Hågå på Vinstra og famler litt i solsteika.

Seierstad er vinner av årets Peer Gynt-statuett og har nettopp fortalt om likhetene mellom henne selv og Ibsens reiselystne skikkelse. Utferdstrangen er sentral. Utferdstrangen og fortellergleden.

Peer dro ut i verden for å søke eventyr. Han elsket å fortelle hva han opplevde der ute. Sånn har Åsne Seierstad det også. Men hun lyver ikke. Derfor er det stor forskjell på henne og Peer.

- Peer Gynt er jo egentlig en skrekkelig fyr. Han har ingen holdninger og null integritet, sier mamma Frøydis Guldahl og setter seg ned ved bordet. Åsne nikker ettertenksomt. Så kommer gratulantene strømmende.

Seiersrunde

Det var litt av et scenario som fant sted på Peer Gynts setervei i går. En liten forsamling forhenværende Peer Gynter hadde møtt opp for å sosialisere, og ikke minst gratulere, årets prisvinner.

Knut Vollebæk, Cato Zahl-Pedersen, Hanne Krogh og Jostein Gaarder stilte forrest i køen.

- Vi har jo vært på flere turer sammen, vi, sier Vollebæk og minner Seierstad kameratslig om den gangen hun antydet i Arbeiderbladet at han hadde fått i seg for mye vodka.

- Det største med å vinne denne prisen er at du nå får anledningen til å være sammen med oss andre ei helg i august, hvert eneste år framover, sier Hanne Krogh og smiler entusiastisk.

- Dette var i aller høyeste grad fortjent Åsne, sier en fornøyd herrestemme. Den tilhører Jens Stoltenberg. Han har nettopp sluttet seg til heiagjengen.

Peer Gynt-statuetten tildeles en person eller organisasjon som har markert seg på det samfunnsmessige plan og gjort Norge kjent på en positiv måte i utlandet. Alt fra damelandslaget i håndball til Bellona og Thorbjørn Egner har fått prisen før. Einar Gerhardsen var aller første mottaker i 1971.

I år hedres Åsne Seierstad for sin grensesprengende innsats som forfatter og for sin enestående rolle som krigsreporter i Afghanistan og Irak.

- Hva er slektskapet mellom deg og de andre Peer Gyntene?

- Jeg tror ikke det er noe slektskap, jeg. Bortsett fra selve «ambassadørfunksjonen» som ligger til grunn for prisen, sier Seierstad.

- Peer Gynt selv blir både ledd av og utnyttet. Er dette noe du kjenner igjen?

- Peer fikk det ikke til, derfor ble han stormannsgal. Jeg har jo fått til det jeg vil, og føler meg ikke som et offer. Men folk får lov til å le av meg. Det må jeg nesten regne med at noen gjør.

Peer Gynt City

Etter år med prøving og feiling har Per Gynt-stevnet funnet sin nåværende form. Foruten den årlige prisutdelingen er Peer Gynt-spelet ved Gålåvatnet en rekke konserter og andre kulturelle evenementer blitt fast rutine.

På 70-tallet raste en heftig debatt om hva stevnet egentlig skulle stå for. Noen kritiserte den høye kjendisfaktoren. Andre mente stevnet gjorde Vinstra og omegn til en slagmark av fyll og spetakkel. Flere fokuserte på det kommersielle potensialet i «Peer Gynt-Land». Bøygen Camping og Peer Gynt Kafeteria åpnet. Alf Bjercke ville tappe vann fra den rene kilden på Øya og selge det som ibsensk vann.

Planen gikk i vasken. Det gjorde også Nord-Fron kommunes plan om å sikre seg Peer Gynt-navnet til lokalt bruk.

Lag på lag

Henrik Ibsen har sagt at Peer Gynt er basert på en historisk skikkelse, men hvem dette var, er det ingen som vet. Noen hevder han stammer fra familien Günter, mens andre tror originalen het Peder Hage og bodde på Hågå. Akkurat som folk leter etter identiteten til historiske Per, strever Ibsens Peer med å finne sin kjerne. Han vil heller være et eple enn en løk.

- Men du har en kjerne, Åsne?

- Kan jeg ikke bare si ja?

SLEKTSSTEVNE: - Jeg tror ikke det er noe slektskap, jeg, konkluderer Åsne Seierstad om seg selv og Peer Gynt. I går kunne hun prøveholde Peer Gynt-statuetten. I kveld mottar hun den.