EMPATI? Anders Behring Breivik smiler når professor Ulrik Fredrik Malt forklarer seg i rettsal 250 fredag, i åttende uke i rettssaken. Foto: Heiki Junge / NTB Scanpix
EMPATI? Anders Behring Breivik smiler når professor Ulrik Fredrik Malt forklarer seg i rettsal 250 fredag, i åttende uke i rettssaken. Foto: Heiki Junge / NTB ScanpixVis mer

Asperger eller ikke - en avsporing

Det er ikke en diagnose som har ledet til massakren. Debatt.

BREIVIK OG ASPERGER: Det har kommet frem i rettssaken mot Breivik at han kan ha en kombinasjon av Aspergers syndrom og Tourettes syndrom. Professor Malt snakker om empatisvikt. Jeg er ikke nevrolog, og er ikke i stand til å stille diagnoser, men fikk selv for et drøyt år siden diagnosen Aspergers syndrom. Ut fra hvordan jeg selv fungerer, og ut fra hva jeg har lest meg til, skjønner jeg asperger og empati slik: vi med asperger (heretter kalt aspergere) skjønner ikke alltid hva andre mener og hvordan de føler. Vi har problemer med å leve oss inn i det. Dette kan oppleves som manglende empati. Når vi skjønner hvordan andre har det, har vi like mye empati (medfølelse) som alle andre.

En sosiopat derimot, skjønner hvordan andre har det, men bryr seg ikke om det. Av den grunnen blir det påstått (blant annet i boka «Zero Degrees of Empathy» av Baron-Cohen) at aspergere og sosiopater er hverandres motbilder. Den ene (aspergeren) forstår ikke, men bryr seg når han/hun forstår, den andre (sosiopaten) forstår, men bryr seg ikke, eller nyter å plage andre. Det bør kanskje også nevnes at selv om svart/hvitt-tankegang er vanlig blant aspergere, så er aspergere generelt fredelige mennesker, som bare ønsker å bli forstått og respektert.

DEBATTANT: Johan R. Sjöberg Vis mer

Hvorvidt terroristen har asperger eller ikke, synes jeg er en avsporing. Det er ikke en diagnose som har ledet til massakren 22. juli. Breivik har blitt inspirert av en høyreekstrem ideologi, og det er der vi må søke forklaringen. Uansett hvilken diagnose Breivik eventuelt har, så eksisterer det høyreekstreme verdensbildet der ute, og det inspirerer og kommer til å fortsette å inspirere mennesker som søker grunner til å hate.

I boka om den første så kalte Lasermannen, John Ausonius, i Sverige, som ble dømt for ett mord og ni drapforsøk kommer det frem at han var inspirert av debatten i Sverige i begynnelsen av 90-tallet. Et høyrepopulistisk parti hadde kommet inn i Sveriges riksda. Sverigedemokraterna var ute og demonstrerte, og avisene var fulle av reportasjer om innvandrere og flyktninger. Ausonius mente at han gjorde det som folkemeningen ønsket at han skulle gjøre.

Her ser vi en likhet med Norge det siste tiåret. Innvandringsdebatten har vært hard, og fremfor alt har islam og islamisering blitt trukket frem som en trussel mot Norge og det norske. Det er disse forestillingene som har avlet frem terroren forrige sommeren, og det er det vi må motarbeide.