Asterix og Latraviata

Asterix så dagens lys i 1959. To år seinere kom det første heftet, i et opplag på 6000. 40 år og 31 hefter seinere er 300 millioner Asterix-hefter solgt på verdensbasis, 4,5 millioner bare i Norge.

Det nye heftet, «Asterix og Latraviata», utgis samtidig over hele Europa. En hemmelig maktkamp pågår mellom Cæsar og Pompeius, en strid våre venner Asterix og Obelix naturligvis dras inn i. De feirer nemlig sin felles fødselsdag, og i presang av sine foreldre får de Pompeius' hjelm og sverd, gjenstander som er kommet på avveier.

Dermed sender Pompeius' en romersk fristerinne ved navn Latraviata inn i gallernes leir, en blåkopi av seriens drømmekvinne Lillefix. En vakker kvinnelig spion, med andre ord, som skaper både sjalusi, forviklinger og hjertesorg før flokene løses. Som vanlig blir romerne blåbanket, men Cæsar selv redder både skinnet og æren.

Takket være de fabelaktige tegningene holder serien stilen, selv om storyen og teksten (utmerket ivaretatt på norsk av Svein Erik Søland) er litt mindre frodig og fantasifull enn i Asterix' glansdager. Men franskmennene har utvilsomt behov for sitt trofaste nasjonalikon, som klokelig holder seg til villsvin også denne gangen. Mye ser svart ut for nasjonen i disse dager, men Asterix står i hvert fall som en bautastein i fransk kulturliv.