Asterix som speilbilde

PARIS (Dagbladet): Mens franskmennene går mann av huse for å se den dårlige Asterix-filmen, fylles avisspaltene av diskusjoner om de galliske verdiene tegneserien formidler. Forskere og forfattere kaster seg inn i debatten. Dette er høyst seriøst. Heltedyrkelsen rundt Asterix lever videre i nye generasjoner gallere. Selv om filmen for øyeblikket er blikkfang og Gérard Depardieu er blitt synonym med Obelix, er det i tegneseriene myten oppsto. Det er der den lille, smarte galleren, godt hjulpet av sin råsterke kjempevenn Obelix, utfordrer Cæsar og det ganske romerske keiserriket.

  • Det seriøse kulturbladet l'Ethnologie frangaise vier et helt nummer til Asterix-myten. Det slår fast at Asterix realiserer en universell drøm: Å bryte myndighetenes lenker overfor individet. Asterix' eventyr etablerer ikke bare en myte om ham, men om et Gallia/Frankrike som er udødelig, der innbyggerne klarer å snu vanskelige situasjoner ved å finne ressursene i seg selv, og det med godt humør. Asterix kommer aldri med kjedelige prekener.
  • Denne filosofien støttes av tegneseriefiguren, som er liten, morsom, ja litt latterlig, en antihelt, der vidd og intelligens erstatter muskler og «killer instinct» som amerikanske helter har i bøtter og spann. Asterix representerer det bildet franskmennene gjerne vil ha av seg selv. Den lille galleren gir ny polish til det gode selvbildet franskmannene hadde under fotball-VM for et halvt år siden.
  • «En stor engelsk humorist sa en dag at humoren var som en frosk. Når man åpner frosken vet man hvordan den fungerer, men da lever den ikke lenger.» Dette var Asterix' medskapers René Goscinnys favorittsitat. Intet passer bedre på Asterix-filmen. Men det blåser franskmennene i, og går og ser den. Derfor må det stikke noe dypere under. Det er ikke politisk. Asterix er verken høyre- eller venstreorientert. Høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen er ikke alene om å finne argumenter i historien. På samme måte har franske parlamentarikere nettopp slått fast at Tintin verken er høyre- eller venstrepolitisk. Dessuten har det politiske og sosiale bildet endret seg siden Asterix så dagens lys for 40 år siden.
  • Det som ikke har endret seg er at franskmennene, og de er neppe alene om det, liker å se seg selv som Asterix i speilet. Og utfordre Cæsar.