Foto: Stian Andersen
Foto: Stian AndersenVis mer

Anmeldelse: Astrid S - «Party's Over EP»

Astrid S har hjertet på riktig sted

Men hun sliter med å finne kursen.

EP: Rennebus ansikt utad på den internasjonale pop-arenaen har brukt våren flittig til å slippe singler i jevnt trav. Nå skal «Breathe», «Bloodstream» og «Party's Over» settes mellom digitale EP-permer.

Dessverre bærer det man gjerne hadde ønsket at skulle dytte Astrid S' opp i eliteserien bud om at den ellers svært så talentfulle sangeren har noe finjustering igjen før utskytningsrampen er ferdigkalibrert.

Mest av alt vitner «Party's Over EP» om at Astrid S kanskje ikke helt vet hvilket bein hun skal legge vekta på.

Hun flakker mellom tung, snilldyster minimalisme i «Breathe» og «Bloodstream», fargesprakende EDM i «Such A Boy» og lengselsfull r'n'b på «Party's Over» og «Does She Know». Alle preget av den smått lammende følelsen av å ikke være helt i mål. De to førstnevnte er dog farlig nære. Både «Breathe» og «Bloodstream» har denne gode egenskapen av å jobbe seg inn i kroppen i stedet for å sette seg på hjernen. Ingen av de har et skrikende refreng som insisterer på å bli sunget med på, men de har en groove og en aura som sakter men sikkert trekker deg inn. Følelsen er nesten meditativ.

De sistnevnte hemmes dessverre av å være litt smålåtne etterfølgere etter det som sikkert begynner å føles som et hjemsøkende spøkelse for Astrid, «Hurts So Good». De fremstår en tanke ansiktsløse uten den samme dirrende nerven som løftet forgjengeren opp i pop-himmelen.

Det er ingen tvil om at Astrid S har hjertet på riktig sted, det gjelder nok mest å finne det riktige sporet og stå løpet ut.