Foto: Universal
Foto: UniversalVis mer

Anmeldelse: Avenged Sevenfold - «The Stage»

Astrofysikk og liv på andre planeter?

Avenged Sevenfold har laget ny plate.

ALBUM: Huntington Beach-gjengen Avenged Sevenfold har aldri tatt minste motstands vei. Selv om noen anklaget bandet for å være farlige nær på å gjøre akkurat det på deres forrige - omdiskuterte, men samtidig suksessfulle plate, «Hail to the King».

The Stage

Avenged Sevenfold

4 1 6
Plateselskap:

Universal

«Plater som «Nightmare» og «City of Evil» var teatralske til det ytterste, «The Stage» er også mettet på dramatikk, men på en litt annen måte. Det er mer prog enn musikal, for å si det på den måten. Heldigvis, vil kanskje noen si.


»
Se alle anmeldelser

Albumet som på mange måter var en hyllest til inspirasjonskildene deres, Guns N’ Roses, Iron Maiden og Metallica, var flere steder på grensen av plagiat. Plata var også ganske så rett frem og ukomplisert til Avenged Sevenfold å være.

«The Stage» er i så måte noe ganske annet. På flere måter er den en av de hardeste platene de har laget. Mye på grunn av den kompromissløse produksjonen og det tidvis høye tempoet.

Plater som «Nightmare» og «City of Evil» var teatralske til det ytterste, «The Stage» er også mettet på dramatikk, men på en litt annen måte. Det er mer prog enn musikal, for å si det på den måten. Heldigvis, vil kanskje noen si.

Konseptet er løst basert på virtuell virkelighet, liv på andre planeter, astrofysikk og så videre. Temtatikken har kanskje et noe begrenset nedslagsfelt. Det som er det viktige er at det har inspirert bandet til å lage noen virkelige nesestyvere av noen låter.

Tittelkuttet seiler opp som noe av det skarpeste Avenged Sevenfold har laget på flere år. Påfølgende «Paradigm» overlater heller ikke riffene til tilfeldighetene.

Balladeriet er kanskje i overkant, men det funker for så vidt fint som stemningsbrekkere og Faith No More-aktige «Creating God» er jo ganske så koselig også.

Med kvarterlange «Exits» forsøker gjengen å skrive sin egen «Rime of the Ancient Mariner». Iron Maidens halsbrekkende epos om den fordømte sjøfareren. Avenged Sevenfolds protagonist flyter i rommet og musikalsk så blir den strået for retningsløs og kronglete, selv om den byr på en del heftig instrumentalarbeide.

Plata kom som julekvelden på kjerringa: Uten forvarsel. Konklusjonen må være at den som har ventet på noe godt fra den kanten, har ikke ventet forgjeves.