MINIGRISER: Bjarne Melgaard og smykkekunstner Bjørg Nordli-Mathisen fikk ikke lov til å la 15 minigriser løpe rundt på Astrup Fearnley-museet med smykkene deres. FOTO: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MINIGRISER: Bjarne Melgaard og smykkekunstner Bjørg Nordli-Mathisen fikk ikke lov til å la 15 minigriser løpe rundt på Astrup Fearnley-museet med smykkene deres. FOTO: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Astrup Fearnley nektet Bjarne Melgaard å bruke minigriser

- Jeg kan ikke forklare det, sier kunstneren.

(Dagbladet): Etter de siste ukenes konflikter rundt både maleriene som be stående fast i tollen, og naboene som ønsker å stanse byggingen av «dødshuset» på Ekely, er Bjarne Melgaard nå på en snarvisitt i hjemlandet.

Men kanskje tar det ikke lang tid før han er tilbake for godt. Melgaard, som har vært bosatt i New York i flere år, sier han nå ønsker å flytte hjem.

MINIGRISER: Melgaard fikk ikke lov av Astrup Fearnley til å la 15 minigriser løpe rundt med smykkene. FOTO: Asger Carlsen. 
MINIGRISER: Melgaard fikk ikke lov av Astrup Fearnley til å la 15 minigriser løpe rundt med smykkene. FOTO: Asger Carlsen.  Vis mer

- Jeg har lyst til å flytte hjem igjen til neste år. Det er mye på grunn av familien, sier Melgaard. Men mannen som regnes som en av Norges fremste samtidskunstnere legger til at dette foreløpig kun er en tanke. Fortsatt har han såpass mye å gjøre i New York at han ikke bare kan pakke sakene sine og dra.

Men også valget av Donald Trump som USAs neste president, har bidratt til at Melgaard nå vurderer å vende nesa hjem igjen for godt.

- Etter valget av Trump kan man jo lure på hvordan fremtiden blir. Det er en grunn til at jeg vil flytte. Jeg mistet helt respekten for det landet etter at han ble valgt, sier Melgaard, og legger til:

- Men man må først se hvordan det går.

Minigriser med halskjeder

Nå er han i Norge i forbindelse med åpningen av sin nye utstilling på Astrup Fearnley Museet 25. november, hvor den nye smykkekolleksjonen han har laget i samarbeid med smykkekunstner Bjørg Nordli-Mathisen, skal vises frem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HALSKJEDE: Melgaard har laget smykkene i samarbeid med smykkekunstner Bjøeg. FOTO: Asger Carlsen. 
HALSKJEDE: Melgaard har laget smykkene i samarbeid med smykkekunstner Bjøeg. FOTO: Asger Carlsen.  Vis mer

Egentlig ønsket Melgaard å henge halskjedene på 15 minigriser, som skulle løpe rundt i lokalet. Dette fikk han derimot ikke lov til av museet.

- Det hadde jo vært moro, sier Melgaard, og legger til at selv om det ikke vil bli minigriser i Norge, vil de gjennomføre grisestuntet når smykkene skal stilles ut i Gavin Brown galleri i New York.

- Jeg har vært veldig opptatt av minigriser lenge, og jeg har malt de lenge. Så nå ønsket jeg å bruke de i levende live. Det er sånt som kommer til deg. Jeg kan ikke forklare det, sier han.

- Bra det skjedde

De siste ukene har det som nevnt stormet rundt Melgaard i to saker: Tollbråket ble derimot løst i forrige uke. Etter å ha hatt 16 bilder stående i tollen siden august, kunne Melgaards gallerist endelig hente dem ut. Melgaard har tidligere uttalt til Dagbladet at det hadde store konsekvenser at de ble stående her, siden dette var bilder som skulle vises til kunder. Hvor store økonomiske tap det kan ha påført ham vil han derimot ikke spekulere i.

BRA DE BLE STOPPET: Siden det førte til regelendring, mener Melgaard. FOTO: Christian Roth Christensen / Dagbladet
BRA DE BLE STOPPET: Siden det førte til regelendring, mener Melgaard. FOTO: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Nå mener han at det på sett og vis var bra at bildene ble stoppet.

- Det egentlig bra det skjedde, for det forandret jo norsk lov. Det er ikke bare jeg som har hatt problemer med dette, og det var på tide å få gjort noe med den loven. Jeg synes det er helt latterlig at tollere kan bestemme hva som er kunst og ikke, sier Melgaard.

15. november uttalte finansminister Siv Jensen til Dagbladet at hun opphevet den delen av regelverket som rammet Melgaards bilder, med umiddelbar virkning. En endring av resten av regelverket skal nå sendes på høring, og dermed kan det også bli ytterligere endringer i regelverket, for andre typer kunstverk. Dette er Melgaard glad for.

- Nå bør reglene endres så de gjelder all allmenn samtidskunst, ikke bare oljemalerier og tegninger. Det er viktig å få til, for tollvesenet kan ikke bestemme hva som er kunst. De har ikke kunstfaglig kompetanse. Hvis en person sier at noe er kunst, så er det det, sier han.

KLESKOLLEKSJON: I tillegg til smykkene, skal Melgaard også stille ut en kleskolleksjon i Red Bull studios, i samarbeid med Babak Redboy. FOTO: Christian Roth Christensen / Dagbladet
KLESKOLLEKSJON: I tillegg til smykkene, skal Melgaard også stille ut en kleskolleksjon i Red Bull studios, i samarbeid med Babak Redboy. FOTO: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Latterlige påstander

Den andre saken, om Melgaards «A house to die in», som han ønsker oppført på Ekely, har fått naboene til å rase. De ønsker at prosjektet skal stanses. De har også anklaget boliggiganten Selvaag for å ha skjulte motiver når de støtter byggingen av Melgaards dødshus. Naboene på Ekely frykter at en byggetillatelse skal føre til flere byggeprosjekter, og spekulerer i om Melgaards «A House to Die in»-prosjekt er gjort for at grunneieren skal få tilgang til å bygge mer på tomta.

Dette mener Melgaard er helt latterlige påstander. Selvaag har også selv avvist at det finnes slike planer.

- De kan jo ikke bygge noe mer der. Hvorfor skal de bruke dette for å kunne bygge boligblokk? Det får de aldri lov til å bygge. De har søkt om det før, og blitt avvist gang på gang, sier Melgaard.

Redd for endring i Norge

Han legger også til at Selvaag har investert mye i å bygge modeller og utforske prosjektet.

- Så at de skulle ha skjulte motiver er helt latterlig, sier Melgaard. Han er derimot ikke sikker på om huset faktisk vil bli bygget, og mener folk må ta det med ro inntil de faktisk har fått en byggetillatelse.

- Det er langt igjen til vi får byggetillatelse. Det er ikke en selvfølge å få det i Norge. Man vil nødig bygge noe nytt og innovativt her. Man er redde for endring, og at ting skal gå fremover, sier han.