Asyl til Vanunu?

MORDECHAI VANUNU: Den israelske atomfysikeren Mordechai Vanunus søknad om asyl i Norge har igjen blitt tatt opp i media. Søknaden ble avslått av tidligere kommunalminister Erna Solberg i en instruks til Utlendingsdirektoratet. Den gang foregikk den offentlige debatten på feil premisser. I en pressemelding uttalte den daværende regjeringen at «Det er fast praksis for at det ikke innvilges asyl til personer som oppholder seg i hjemlandet.» Det er isolert sett riktig, men like fullt villedende.Faktum er at Norge regelmessig tar til vurdering asylsøknader fra enkelte personer som befinner seg i hjemlandet. Fremgangsmåten som benyttes er at man innvilger innreisetillatelse til Norge, og asyl først etter at vedkommende har kommet hit. Man har tidvis hatt et antall plasser på kvoten for overføringsflyktninger spesifikt for personer med høy profil, som politikere, journalister, menneskerettsaktivister og akademikere; eksempelvis hadde man 50 slike plasser i 2000. Disse plassene er reservert for anbefalinger fra andre organisasjoner enn FNs Høykommissær for flyktninger, og er primært tenkt for personer som kommer direkte fra opprinnelseslandet; dette fremgår av et av Kommunaldepartementets egne nyhetsbrev. Bondevik I-regjeringen etablerte også en egen ordning for colombianske menneskerettsaktivister hvor menneskerettsorganisasjoner i Colombia kunne anbefale enkeltpersoner for den norske ambassaden i Venezuela. Mordechai Vanunus sak er åpenbart eksepsjonell nok til at norske myndigheter kunne følge den samme fremgangsmåten.Vi ønsker ikke å forenkle de utenrikspolitiske sidene ved saken - og de er i alle fall en relevant debatt. Spørsmålet er om vi anser at Vanunu, etter hans betydelige innsats for åpenhet om spredningen av kjernefysiske våpen, har fortjent trygghet og stabilitet i stedet for sensur og stadige fengslinger og avhør. Det forutsetter i så fall at et av de landene han har bedt om hjelp, påtar seg ansvaret.