IKKE PANISK: Definisjonen passer ikke på innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs parti, Frp har i alle år vært opptatt av å hindre folk i å komme til Norge. Stortingsflertallet virker imidlertid paniske, skriver Martine Aurdal. Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet
IKKE PANISK: Definisjonen passer ikke på innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs parti, Frp har i alle år vært opptatt av å hindre folk i å komme til Norge. Stortingsflertallet virker imidlertid paniske, skriver Martine Aurdal. Foto: Siv Johanne Seglem /DagbladetVis mer

Asylpanikken

Det er på tide å roe seg ned.

Kommentar

Regjeringens julebudskap til mennesker på flukt var 40 forslag til innstramminger i asylsøkeres rettigheter.

Formålene oppgis å være å redusere misbruk av asylretten, styrke integreringen, hindre ankerbarn og gi mer effektiv saksbehandling. Effekten for asylsøkerne kan oppsummeres slik: Flest mulig stenges ute, mange kan kastes ut og situasjonen gjøres verre for dem som får bli, slik at ikke flere får lyst til å komme.

Forslagene kan ses på bakgrunn av det enkelte aksjonister i sosiale medier de siste månedene har kalt #asylpanikken. I Store medisinske leksikon blir panikk definert som «ukontrollert redsel forbundet med tap av dømmekraft og derfor formålsløs aktivitet».

Definisjonen passer ikke på innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs parti, Frp har i alle år vært opptatt av å hindre folk i å komme til Norge. Stortingsflertallet virker imidlertid panisk, partiene inngår brede forlik og innser konsekvensene først etterpå.

Panikken inntraff i oktober, da antallet asylsøkere som kom over grensa ved Storskog økte enormt. Behovet for å stenge grensa mot Russland syntes større enn behovet for å sikre løsninger som ville holde seg over tid. Slik fikk vi avtalene som lå til grunn, da forfulgte jemenitter ble sendt til Murmansk før de nå hentes tilbake.

Lovforslagene går enda lenger. Bare 3 av 40 forslag ser ut til å bli nedstemt i Stortinget. Flertallet har fokusert på enkeltmomenter: femårsregel før permanent opphold, midlertidig opphold for barn og fire års ventetid før man kan få familiegjenforening. Helheten i lovendringene og hvordan de ulike innstrammingene virker sammen, har i liten grad fått oppmerksomhet. Det er derfor grunn til å frykte at de fleste vil få flertall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Evnen til å motta og forstå informasjon er sterkt begrenset» hos dem som er rammet av panikk, ifølge leksikonet. Panikken ser heldigvis ikke ut til å ramme høringsinstansene.

Endringene i utlendingsloven vil i praksis gjøre det nær umulig å søke asyl i Norge, nekte familiegjenforening for de aller fleste flyktninger, hindre integrering og gi barn svakere vern enn voksne. Da høringsfristen gikk ut ved midnatt, var dette og langt mer enn dette grundig dokumentert i de mange høringssvarene.

Regjeringen sprer rykter og lager politikk basert på falske antakelser, når de begrunner forslag med at mange sendes som «ankerbarn», for seinere å søke familiegjenforening. Som Statistisk sentralbyrå og UDI påpeker i sine høringsuttalelser: Svært få barn får sin familie til Norge, bare fire prosent i åra 1996-2005.

På samme måte begrunner regjeringen innstrammingen i familiegjenforening med en påstand om en kommende økning i nye familiemedlemmer, mens SSB påpeker at en slik tese ikke har støtte i historiske data.

Politidirektoratet støtter flere av forslagene, som biometrisk identifikasjon, men peker på at mange av innstrammingstiltakene vil være svært kostbare. Punktet om bortvisning til et naboland i Schengen vil medføre grensekontroll i størrelsesorden 1000 nye årsverk for politiet. UDI anslår at innføring av biometri vil ha en investeringskostnad på 54 millioner kroner. Begge direktorater reiser tvil om forslagene til effektiv saksbehandling vil bidra til formålet.

UDI har i omfattende detalj vurdert forslagene opp mot blant annet realisme, lover og regelverk og utilsiktede konsekvenser. Direktoratet peker på at flere av forslagene strider mot blant annet den nordiske passkontrolloverenskomsten, tilbaketakelsesavtalen med Russland og Grunnloven.

Politiets utlendingsenhet advarer mot å overføre vedtaksmyndighet for bortvisning til den enkelte polititjenestemann. Barneombudet og UDI viser at de nye reglene vil kunne sende flere barn på farlige fluktruter fordi hele familien må ankomme Norge direkte, for å kunne være sammen. I tillegg viser ombudet hvordan høye ankomsttall vil kunne føre til at så å si alle som vil søke asyl i Norge kan bli bortvist ved grensa.

Både KS, Oslo og Bergen kommune viser hvordan forslagene vil gi kommunene langt dårligere dekning av utgiftene knyttet til asylsøkere enn i dag. De peker også på at integreringsarbeidet vil bli vanskeligere. Mange skriver at høringsfristen var for kort.

Store medisinske leksikon anbefaler å behandle panikk ved å ta «bestemt, men vennlig hånd» om den paniske, skriver at pasienten ikke kan vurdere fare korrekt og at «fysisk kontakt og rolig tale» vil «roe de fleste ned». Stortingsrepresentantene bør med andre ord ikke bare lese høringsuttalelsene før de bestemmer seg. De bør møte ekspertisen og lytte til den.

Panikk er heldigvis en sjelden og kortvarig tilstand. Men uegnet til å utvikle gode politiske løsninger.