HARD POLITIKK: Smertene som preger ungdommene som blir suicidale har gjerne flere årsaker. Traumer og depresjon på grunn av vanskelige erfaringer fra hjemlandet er én side av saken. En annen side er møtet med en hard, norsk asylpolitikk, skriver artikkelforfatterene. Her besøker statsminister Erna Solberg et transittmottak i Akershus.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
HARD POLITIKK: Smertene som preger ungdommene som blir suicidale har gjerne flere årsaker. Traumer og depresjon på grunn av vanskelige erfaringer fra hjemlandet er én side av saken. En annen side er møtet med en hard, norsk asylpolitikk, skriver artikkelforfatterene. Her besøker statsminister Erna Solberg et transittmottak i Akershus. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Asylsøkeres psykiske helse:

Asylpolitikk som presser ungdom til å miste livslysten

Unge mennesker skal slippe å bli så utrygge og fortvilede at de begår selvmord på rommet sitt på asylmottaket.

Meninger

«Jeg husker øynene hans, redsel, men også håp. Jeg husker smilet hans, nært, ekte, men også fylt av usikkerhet. Jeg husker hans spørsmål.. men vil glemme mine svar. Mine svar var fylt av ansvar som voksne skal ha ovenfor barn, jeg prøvde å gi han det barn trenger: Troen på framtiden..»

Tirsdag kveld forrige uke kom denne meldingen fra barnevernspedagog Erling Segelstad, som tidligere har jobbet som leder på to asylmottak. En gutt på 18, som han kjente godt, begikk selvmord. Gutten kom til landet for tre år siden, når han var omkring 15 år. Han kjempet en vanskelig kamp, og tapte.

Allerede i slutten av 2016 varslet Morten Jørgensen, styreformann i Link, en av landets største driftsoperatører av asylmottak, om at forekomst av selvskading og selvmordsforsøk hos enslige mindreårige asylsøkere hadde økt dramatisk den siste perioden. Han sa den gang at han aldri før har opplevd en så dramatisk endring i antall tilfeller av selvmord og selvmordsforsøk. Jørgensen har 30 år bak seg på asylfeltet.

Fikk denne varslingen, samt lignende varslinger fra organisasjoner som jobber på feltet, for eksempel Røde Kors i 2017, ansvarlige politikere til å tenke seg om? Åpenbart ikke.

Det er dette nåværende norsk asylpolitikk er i stand til å gjøre: Ta motet fra selv den sterkeste, modigste og mest lærevillige ungdom. For mange tar den fra dem håpet om å leve livet som de fleste andre ungdom i Norge, i trygghet. Lære, gå på skole, spille på bygdas fotballag, jobbe og klare seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det er nettopp dette mange av disse ungdommene gjør hvis de får opphold i Norge. En SSB-rapport fra 2017 viser at flyktninger som var i slutten av tenårene da de ble bosatt i Norge oftere er i arbeid eller i utdanning enn de som var eldre da de kom til landet.

Istedenfor at disse ungdommene får lov til å være ressurser i Norge ser man dette:

– Mottakene for enslige mindreårige rapporterer om at de har opplevd en negativ utvikling hos flere ungdommer det siste halvåret [..] Det handler om økende grad av søvnproblemer, skolevegring, frustrasjon, sosial isolasjon og apati, nedstemthet, og noe aggresjon og utagering, sa fungerende avdelingsdirektør ved UDI, Knut Berntsen til Nettavisen for et års tid siden.

Altfor mange unge asylsøkere viser altså sterke symptomer på svekket psykisk helse. Norge er forpliktet til å sikre alle likeverdige helsetjenester, og dermed ta faglig grep om situasjonen som den enkelte ungdom som sliter befinner seg i.

Samtidig er det problematisk dersom vi skulle hevde at det kun er helsevesenet og asylmottakenes ansvar å hindre selvskading og selvmord blant unge asylsøkere. For ja, helsevesenet man kan gi behandling for suicidale symptomer, men smertene som preger ungdommene som blir suicidale har gjerne flere årsaker.

Traumer og depresjon på grunn av vanskelige erfaringer fra hjemlandet er én side av saken. En annen side er møtet med en hard, norsk asylpolitikk.

Det er en kjent sak at en del, både enslige mindreårige og voksne asylsøkere, har begått selvmord på norske mottak. Men fordi man i Norge ikke registrerer selvmord og selvmordsforsøk ved asylmottak finnes det ikke noe statistikk på hvor mange asylsøkere og flyktninger som tar livet sitt i Norge hvert år.

Flere norske aviser har prøvd å kartlegge omfanget. I 2017 publiserte Nettavisen en sak hvor de prøvde å komme til bunns i hvor mange av dødsfallene på asylmottak som skyldes selvmord. I saken kom det frem at det i 2016 var 17 personer som døde på norske asylmottak, uten at norske myndigheter kjenner til dødsårsakene. Tre av de døde var barn.

Dødsårsaksregisteret er det verktøyet norske myndigheter bruker for å samle inn og behandle data om dødsårsaker i Norge for å overvåke dødsårsaker og belyse endringer i dødsårsaker over tid. Folkehelseinstituttet er ansvarlig for databehandlingen av registeret. Nettavisen kom frem til at registeret, selv om alle dødsfall i Norge meldes ifra om, likevel ikke gir oversikt over dødsårsaken til asylsøkere som dør på mottak. Er ikke vi som land interesserte i å vite hva som skyldes dødsfall i asylmottakene våre?

Det man derimot har kartlagt godt er at enslige mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe på grunn av både sosiale og personlige omstendigheter. En Fafo-rapport fra i år, «Et trygt sted å vente», sier at disse ungdommene har høyere forekomst av psykiske lidelser enn norsk ungdom, og en stor andel lider av alvorlige symptomer på angst, depresjon og posttraumatisk stress. Dette er ungdom som har opplevd vold, voldsscener, tortur og forfølgelse, samt en farefull flukt.

I rapporten blir det tydelig: Ansatte på mottak for enslige, mindreårige asylsøkere rapporterer at 30 prosent gråter mye og 23 prosent har i perioder isolert seg fra andre på mottaket. Der mottaket vet at det har forekommet selvskading er andelen på 13 prosent, og 3 prosent av ungdommene har forsøkt å ta sitt eget liv.

Disse ungdommene er fratatt sin stemme. Mange av dem vet at de ved tvangsretur vil ende opp et sted hvor de har sett foreldrene sine bli drept og søsken voldtatt. Det er også ungdom som med gode grunner er redde for å bli tvangsrekruttert til ekstremistgrupper. Mange vet at skole, omsorg og trygghet er umulig. Innføring av midlertidig opphold i Norge frem til fylte 18 år gir mange av disse ungdommene ekstra belastning.

Innvandringsregulerende hensyn går foran hensyn til disse ungdommenes liv og helse. I norsk politikk har man tydeligvis besluttet at innstramminger overfor asylsøkere er viktigere enn den internasjonale barnekonvensjonen.

Men Norge er forpliktet til å være et land hvor alle barn og unge som oppholder seg her skal føle seg trygge og ivaretatte. Og til å være et land som barn og unge kan flykte til dersom de har behov for beskyttelse.

Norge er forpliktet til å være et land hvor ungdom skal bli hørt og slippe å bli undertrykket. Unge mennesker skal slippe å bli så utrygge og fortvilede at de begår selvmord på rommet sitt på asylmottaket.

«I dag orket han ikke mer. Han orket ikke usikkerheten, savnet av mamma og pappa, å vente på svar på asylsøknaden, eller usikkerheten av å vente på politiet som skulle frakte han ut av landet. Det landet han kom til, liksom Nansens land, demokratiets høyborg, landet som sverger til menneskerettigheter og et barneperspektiv i hele sitt virke. Så feil kunne han ta.» (Erling Segelstad, tidligere mottaksleder).

Lik Dagbladet Meninger på Facebook