BRYTES NED: Det som synes å være tilfelle at høy grad av sosial isolasjon og ensomhet er med på å bryte mennesker i asyl ned slik at positive ressurser forvitrer og effekten av tidligere negative livshendelser sammen med opplevelser i mottak bidrar til å svekke motstand og øke mottakeligheten for psykisk sykdom, skriver kronikkforfatteren. Her er mottaket i Skrolsvik. Foto: Arna Vikanes Sørheim
BRYTES NED: Det som synes å være tilfelle at høy grad av sosial isolasjon og ensomhet er med på å bryte mennesker i asyl ned slik at positive ressurser forvitrer og effekten av tidligere negative livshendelser sammen med opplevelser i mottak bidrar til å svekke motstand og øke mottakeligheten for psykisk sykdom, skriver kronikkforfatteren. Her er mottaket i Skrolsvik. Foto: Arna Vikanes SørheimVis mer

Asylsøkeres psykiske helse

Det finnes ingen blodprøve eller test som kan avgjøre om asylsøkere har en psykisk sykdom som i verste fall kan gi voldelige utslag.

Debattinnlegg

Det er i dag ca. 16 000 asylsøkere på de ulike mottakene i Norge og mellom 10-14 000 kommer som nye i 2013. Det vil være behov for ca. 19 000 plasser på mottak i 2014 etter beregninger fra UDI. Den største gruppen kommer fra Somalia, men det er stor økning fra Eritrea, Afghanistan og Syria, selv om de foreløpig er forholdsvis få. Det store gross av asylsøkere er unge menn i alderen 20-40 år.

Det er en svært heterogen gruppe både hva gjelder utdanning, krigserfaringer, tortur og opplevelser under migrasjon. Undersøkelser fra ventemottak viser at Iranske Kurdere ofte har høy utdannelse og snakker gjerne flere språk. Irakiske Kurdere derimot har ofte lav eller ingen utdannelse utover fem års grunnskole og noe arbeidserfaring. Somaliere har ofte ingen utdanning bortsett fra koranskole og noe arbeidserfaring.

Det er få studier av asylsøkeres helse i mottak. Nasjonalt kompetansesenter mot vold og traumatisk stress gjennomførte en kunnskapsoppsummering til Nou 2011:11 «I velferdsstatens venterom», hvor det spesielt ble nevnt at vi mangler kunnskap om asylsøkeres helse. Det vi vet noe om er at asylsøkere som får opphold i Norge sliter med betydelige seinskader etter traumatiske hendelser i hjemlandet og under migrasjonen og at de som lider mest ofte er svakt integrert både i et Norsk og eget nettverk.

De vanligste plagene er ulike former for post traumatiske stress symptomer som i omfattende grad virker invalidiserende på den det gjelder og omgivelsene. En betydelig andel sliter med langvarige depresjoner, andre angst lidelser og høyt alkohol- og annet rusmisbruk. Det som er viktig å slå fast er at asylsøkere ikke har mer alvorlige psykiske sykdommer som schizofreni og bipolar lidelse enn etniske nordmenn.

Derimot kan asylsøkere ha en økt risiko for å utvikle psykose på bakgrunn av de alvorlige belastningene de har vært utsatt for og påkjenningene ved å leve tett på andre mennesker i et fremmed miljø i mottak. Omfanget av dette vet vi lite om. Vi vet også at rusmidler kan utløse psykose hos disponerte individer, men kjenner heller ikke til om dette er et problem blant asylsøkere.

Selvmords- og voldsrisikovurderinger er noen av de vanskeligste oppgavene helsepersonell innfor psykisk helse hele tiden står i og øver på for å forbedre. Til tross for at vi etter hvert kjenner til viktige risikofaktorer er treffsikkerheten fortsatt lav. Det betyr at vi ikke evner å plukke ut de med reell fare noe som gir stor grad av overbehandling og at mange av de som skulle fanges opp ender opp med å utføre voldelige handlinger. Utfordringen med å vurdere asylsøkere vil være enda mer krevende.

Gode vurderinger av selvmords- og voldsrisiko er avhengig en viss grad av trygghet hos den som skal undersøkes og at kommunikasjonen er rimelig god mellom kartlegger og undersøker. I vanlig psykiatrisk praksis er dette ofte noe som krever tid. Ingen av disse forholdene ligger det til rette for i asylmottak. Derfor vil en kartlegging av alle asylmottakere kreve enten svært store ressurser eller ikke ha noe effekt. Et ubesvart spørsmål er hva helsepersonell skal gjøre med det som eventuelt avdekkes og om det er etisk riktig å kartlegge sykdom som ikke vil følges med videre behandling.

Tiltak som vil ha effekt er å bedre bemanningen og gi mer kunnskap til ansatte i mottak og blant helsepersonell i kommunene som huser mottakene. Fra voldsrisikoanalyser vet vi at alvorlig psykoselidelse kombinert med bruk av rusmidler er en farlig blanding. Vi vet også at noen mennesker reagerer patologisk på rus både i form av psykose og manglende impulskontroll. Derfor vil en kartlegging av bruk av rusmidler og bedre kontroll med besittelse av illegale stoffer kunne ha en viss effekt ut fra et teoretisk perspektiv.

Det er viktig å påpeke at asylsøkere har store individuelle- og sosiale mestringsressurser som dessverre i liten grad blir utnyttet i mottak. Det som heller synes å være tilfelle er at høy grad av sosial isolasjon og ensomhet er med på å bryte mennesker i asyl ned slik at positive ressurser forvitrer og effekten av tidligere negative livshendelser sammen med opplevelser i mottak bidrar til å svekke motstand og øke mottakeligheten for psykisk sykdom.

Vi mener at følgene sju tiltak må på plass for å redusere faren for alvorlige hendelser:

• Tidlig kartlegging og tiltak for å fange opp psykisk helseproblemer i ulike faser av asylsøkerprosessen kan bare gjennomføres av helsefaglig kompetente personer.

• Kommuner og helseforetak må styrkes med helsefaglig personellressurser for å gjennomføre kartlegging og arbeide med asylsøkere (20 prosent stilling per mottak for en helsesøster som det er i dag er ikke tilstrekkelig!).

• Mottaksansatte, politi og helsetjenesten bør sikres opplæring innen psykisk helse særlig i det å identifisere utfordringer og signaler.

• Det bør etableres et sentralt register med nødvendig informasjon om de ulike regioner asylsøkere kommer fra med oversikt over risikofaktorer knyttet til tortur, krigshandlinger, fattigdom og ulike fluktruter.

• Det bør etterstrebes kortest mulig saksbehandlingstid for å redusere den belastning som usikkerheten om opphold innebærer for den psykiske helsen.

• Asylsøkere i mottak må få opplæring i sine rettigheter og plikter.

• Vi trenger også mer forskning på den psykiske effekten av å bo i et mottak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.