Asylsøkeres rettssikkerhet

I EN DEBATTARTIKKEL

i Dagbladet den 22. september kritiserer asyladvokat Trond Olsen Næss Stortingets vedtak om å la frivillige organisasjoner overta noen av asyladvokatenes oppgaver. At en advokat som har asylsaker som hovedinntektskilde reagerer på en slik lovendring er vel neppe overraskende. Næss viser til flere saker som han mener viser en manglende rettsikkerhet for asylsøkere. Jeg kan ikke kommentere noen av disse sakene, men det er grunn til å merke seg at Næss ikke kan vise til noen saker der asylsøkeren har opplevd forfølgelse etter å ha blitt sendt tilbake til hjemlandet. At det ikke finnes slike saker viser at asylsøkernes rettsikkerhet er godt ivaretatt av norske myndigheter, og at de som har et behov for beskyttelse får bli i Norge.

Næss mener at det må avsettes mer penger til advokathjelp for å styrke rettsikkerheten til asylsøkere. En evaluering av dagens advokatordning, utført av konsulentfirmaet rhKnoff, konkluderer imidlertid med at svært mange asylsøkere verken ser eller hører fra sin advokat før det foreligger et vedtak fra UDI. Evalueringen bekrefter dessverre noe av den mistanke og kritikk som fra ulikt hold har vært rettet mot asyladvokatene. Jeg kan vanskelig å se at det skal tjene asylsøkernes rettssikkerhet å opprettholde eller gi mer penger til et system ikke fungerer.

DEN NYE

advokatordningen er tilpasset asylsøkernes behov på en bedre måte enn dagens ordning. Asylsøkeren sikres informasjon og individuell veiledning fra en frivillig organisasjon, og enkelte grupper, eksempelvis enslige barn, mottar i tillegg advokathjelp på dette stadiet. Dersom UDI avslår søknaden, vil asylsøkeren ha rett til 5 timer bistand fra advokat. Dette er 2 timer mer enn i dag. Behovet for advokat og juridisk hjelp er størst når det faktisk foreligger et avslag, og ved å øke advokatbistanden i denne fasen har vi totalt sett styrket asylsøkernes rettssikkerhet. Jeg ser derfor frem til at den nye ordningen kommer på plass fra 1. januar 2005.