FÅR SÅ ØRENE FLAGRER: «Selv om Opheim og Gjuvsland i realiteten bare oppsummerer og eksemplifiserer det de som jobber på dette feltet har sagt hele tiden, får kronikkforfatterne så ørene flagre (og vel så det) særlig på sosiale medier», skriver innleggsforfatterne. Foto: Bjørn Langsem, Dagbladet
FÅR SÅ ØRENE FLAGRER: «Selv om Opheim og Gjuvsland i realiteten bare oppsummerer og eksemplifiserer det de som jobber på dette feltet har sagt hele tiden, får kronikkforfatterne så ørene flagre (og vel så det) særlig på sosiale medier», skriver innleggsforfatterne. Foto: Bjørn Langsem, DagbladetVis mer

Asylsøkere og kriminalitet

Koret som konstant vil ha strengere straffer og lukkede mottak fører oss ikke nærmere løsningen av problemene.

Debattinnlegg

Sist lørdag skrev NRK-journalistene Arild Opheim og Elin Ruhlin Gjuvsland en kronikk i Dagbladet om deres undersøkelser av to personer som hadde ranet dem tidligere. Det viste seg at ranerne hadde vært asylsøkere og Opheim og Gjuvsland begynte å undersøke mer generelt om reglene om opphold for asylsøkere. En av deres konklusjoner er at det er sider ved selve asylsystemet som øker risikoen for kriminalitet. De viser til det at faktum at vi i stor grad overlater til menneskesmuglere å bestemme hvem som skal få komme til Norge og søke asyl og til at mange asylsøkere må oppholde seg i landet etter avslag på søknad i lange perioder uten mulighet til å forsørge seg selv.

Selv om Opheim og Gjuvsland i realiteten bare oppsummerer og eksemplifiserer det de som jobber på dette feltet har sagt hele tiden, får kronikkforfatterne så ørene flagre (og vel så det) særlig på sosiale medier. Noen dager seinere blir tre personer drept av en asylsøker i tragisk hendelse i Sogn og Fjordane. Stormen på sosiale medier lar naturligvis ikke vente på seg og også fra politikere kommer kravene om lukkede mottak, altså fengsel, for asylsøkere. Det er i denne sammenheng viktig å minne om minst to ting: Det kommer mer enn 10 000 asylsøkere til Norge hvert år og én av dem har nå begått en alvorlig forbrytelse. Det er derfor vanskelig å trekke noen generelle konklusjoner ut fra statistikken.

Videre advarer fagfolk sterkt mot at lukkede mottak vil øke risikoen for alvorlige forbrytelser. Vi vet også at lukkede mottak er ekstremt kostnadskrevende. Det kan altså synes som om mange ønsker seg et dyrt tiltak som ekspertene mener kan ha motsatt effekt av det vi ønsker oss. Det er derfor nå all grunn til å ta den tid vi trenger til å tenke nøye gjennom hva som virker. Et åpenbart tiltak må være å

1) Sende ut de som likevel skal ut så snart det lar seg gjøre

2) Gi de som ikke kan sendes ut med en gang mulighet til å brødfø seg selv gjennom arbeid. Det er uforholdsmessig dyrt og et unødvendig inngrep i enkeltmenneskers frihet å fengsle en stor gruppe mennesker der de aller fleste ikke utgjør noen som helst trussel.

Allerede med dette ville en ha kommet langt. Koret som konstant vil ha strengere straffer og lukkede mottak fører oss ikke nærmere løsningen av problemene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.