DRIVES UT: I Skapelsesberetningen er det en straff å forlate naturen, hagen, dyrene, og en tilværelse uten skam. En ny bok spør om den kan ha vært skrevet i opposisjon til en urban kultur. Foto: Francois Guillot / Afp Photo / Scanpix
DRIVES UT: I Skapelsesberetningen er det en straff å forlate naturen, hagen, dyrene, og en tilværelse uten skam. En ny bok spør om den kan ha vært skrevet i opposisjon til en urban kultur. Foto: Francois Guillot / Afp Photo / ScanpixVis mer

Holberg-prisvinner Stephen Greenblatt:

At Adam og Eva ble sett på som de første menneskene, har preget alle som kom etterpå

Hvorfor har folk følt seg så skyldige? Og hvorfor kan nettopp det som gjør at andre føles så fremmede, gjøre at vi kjenner oss igjen i dem?

Kommentar

Alle foreldre må først som sist forberede seg på dagen da barna stiller spørsmålet: Men hvor kommer jeg fra, egentlig? Noen bestemmer seg for å besvare det spørsmålet grundigere enn andre. En av dem er Stephen Greenblatt, litteraturforsker ved Harvard, prisbelønt forfatter av«Will in the World» og «The Swerve» og vinner av den norske Holberg-prisen for 2016. Holberg-prisen hegner om sine egne, og er i kveld med på å organisere en samtale mellom Greenblatt og dramatiker Tony Kushner, som streames fra hovedbiblioteket i New York.

Boken handler om Greenblatts jakt på sine, eller våre, kulturhistoriske stamfedre, Adam og Eva. I sin nye bok «The Rise and Fall of Adam and Eve» spør han seg om hvordan det har preget oss at det akkurat er paret som ble jaget ut av Paradiset som ble formende for menneskenes historie om hvor de kom fra og hvorfor de syntes livet var så strevsomt. Greenblatt skriver om hvordan skapelsesberetningen nesten helt sikkert er påvirket av det urgamle babylonske eposet Gilgamesj — som har hatt langt mindre innflytelse, blant annet av den enkle grunn at Bibelens skapelsesfortelling har vært en grunnsten i kulturhistorien, mens den eldre Gilgamesj først ble gjenoppdaget på 1800-tallet.

I Gilgamesj skjer den store modningen og oppvåkningen når den lodne og nesten dyriske Enkidu kommer ut av skogen, der han har levd blant dyr, og oppdager sex, vennskap, og sivilisasjon. I skapelsesberetningen er det noe katastrofalt ved å måtte forlate hagen, den uskyldige, uvitende og skamløse naturtilstanden, og begynne på et liv med arbeid og smertefulle barnefødsler. Greenblatt ser på dette som de hebraiske historiefortellernes hevn over sine babylonske erobrere, som var stolte av storbyen sin. Revansjen var å skrive en skapelsesberetning som snudde opp ned på fangevokternes verdihierarki — men som senere kom til å prege hele verdensdelers syn på skam og uskyld.

Stephen Greenblatt ble opprinnelig kjent for den litteraturteoretiske retningen han kalte «nyhistorisme», som kort sagt går ut på å forstå et verk i lys av strømningene i samtiden. Som Shakespeare-forsker har han ofte blitt satt opp mot Harold Bloom og Blooms vekt på litteraturens universelle tematikk. Men egentlig er det ingen motsetning. Ved å se for seg hva slags følelser og dilemmaer knyttet til spesifikke historiske omstendigheter som kan ha inspirert forfattere fra andre epoker, berører Greenblatt nettopp noe allment — fordi alles liv leves i reaksjon på slike spesifikke omstendigheter. Det som skiller oss fra andre, kan iblant nettopp være det som får oss til å føle oss nær dem.

Greenblatt har i høyeste grad sine kjepphester.

Han har blitt kritisert for å legge for liten vekt på det individuelle og for å la seg forføre av sveipende teorier som alle på en eller annen måte handler om renessansens forløsende kraft. Kritikkerne har iblant fått inn presse treff, men det er ikke til å komme bort fra at denne tilnærmingen skaper tekster gjennomsyret av en sterk humanisme, med tung vekt på human.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.