Oljeindustrien taper: Bærekraftig biodrivstoff er en viktig løsning for å fase ut fossile drivstoff i transportsektoren. Så langt er det oljeindustrien som har mest å tape på det økte omsetningskravet, ikke klimaet, skriver kronikkforfatterne.
Oljeindustrien taper: Bærekraftig biodrivstoff er en viktig løsning for å fase ut fossile drivstoff i transportsektoren. Så langt er det oljeindustrien som har mest å tape på det økte omsetningskravet, ikke klimaet, skriver kronikkforfatterne.Vis mer

Debatt: Omsetningskravet

At biodrivstoff fører til økte utslipp er en feilaktig konklusjon

Unyanserte oppslag de siste dagene kan være med på å spenne bein under hele klimaløsningen,  uten at man gjør forsøk på å være konstruktiv. 

Meninger

Nok en gang kan Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende «avsløre» at biodrivstoffsatsingen kan være et dårlig klimatiltak dersom den ikke gjennomføres på riktig måte. Dette er en kampanje i flere deler, flott regissert, men med et lite forutsigbart valg av tema og hovedrolleinnehavere.

DAGLIG LEDER: Marius Holm, Miljøstiftelsen ZERO. Vis mer

Først ut var mangeårig biodrivstoff-skeptiker Bjart Holtsmark fra SSB, som på bestilling har regnet på konsekvensene av omsetningskravet.

Ikke overraskende finner han at ved å regne med utgangspunkt i såkalte indirekte arealbruksendringer, så kommer konvensjonelt, eller landbruksbasert biodrivstoff dårlig ut.

RÅDGIVER: Anne Marit Melbye, Miljøstiftelsen ZERO. Vis mer

Som nevnt er dette gammelt nytt. Indirekte arealbruksendringer, eller ILUC, har vært gjenstand for debatt i EU i flere år. Dette kommer til uttrykk i EUs ILUC-direktiv som også implementeres i Norge. ILUC handler om mulige utslipp som følge av at biodrivstoff kan bidra til at landbruksarealer tas i bruk et annet sted for å produsere for eksempel såpe eller mat.

Selve metoden er omstridt og kritisert for å være teoretisk og lite treffsikker. Derfor har heller ikke EU inkludert slike hypotetiske ILUC-faktorer i bærekraftskriteriene – til dette er de for usikre.

Professor Matthias Finkbeiner skriver i sin studie om indirekte arealbruk (ILUC) innen livsløpsvurdering (LCA) av 2013: «There is full agreement in the scientific community that ILUC factors are highly uncertain. The level of cruelty for characterizing the uncertainties goes from ‘significant’ to ‘enormous’».

International Energy Agency (IEA) konkluderer i sitt arbeid med at «ILUC could be prevented when food, feed and fiber production are married to good agricultural practice».

Det er uheldig å bruke ILUC-beregninger til å holde biodrivstoff ansvarlig for utslipp i andre sektorer. Logikken er at bruk av raps til drivstoff fører til at man må lage et nytt jorde til dyrking av matolje et annet sted i verden, og begge disse utslippene tillegges drivstoffet i form av direkte og indirekte arealbruksendringer.

Indirekte arealbruksendringer kan kun modelleres, og viser derfor hypotetisk tenkte situasjoner. Det er kun mulig å modellere og analysere utslippsfaktorer for ILUC, og disse faktorene kan derfor ikke håndteres på samme måte i politikkutformingen.

Hvis ILUC skal unngås i sin helhet må vi se på det globale landbruket. Biodrivstoff utgjør kun en liten del av det totale landbruksarealet. Derfor mener vi at klimagassutslipp fra alle verdikjeder for bruk av biomasse må vurderes.

Når EU likevel har utformet og vedtatt ILUC-direktivet, er dette et klart uttrykk for en føre-var-politikk. På den ene siden vil man være varsom med å ta i bruk for store arealer til dyrking av konvensjonelt biodrivstoff, samtidig som det tas hensyn til at ILUC-faktorer er noe det er knyttet stor usikkerhet til.

Derfor har EU satt et tak der maksimalt sju prosent av energibruken til transport i EU kan være konvensjonelle biodrivstoff.

Det er også verdt å legge til at selv SSB-notatet ikke ga et entydig bilde av konsekvensene av det økte omsetningskravet:

«Det er imidlertid viktig å understreke at de langsiktige utslippskonsekvensene er gunstigere enn de tallene som det her opereres med. På lang sikt vil overgang til biodrivstoff kunne gi akkumulerte utslippsreduksjoner selv om man har utslippsøkninger i første omgang».

I andre akt ble det gjort et forsøk på å så tvil om den politiske oppslutningen om dette ved å trekke fram klimaminister Vidar Helgesen under overskriften «åpner for å kutte biodrivstoffsatsingen». Dette kunne Helgesen selv avkrefte på Twitter, og om man leser saken kommer det fram at det ministeren faktisk sier er at regjeringen har tenkt til å lese høringssvarene de får inn.

Om man tar en titt på stortingsdebatten om biodrivstoff fra 23. februar er det krystallklart at også en samlet energi- og miljøkomité står bak det økte omsetningskravet. Her kommer det fram et fokus og behov for stabile og forutsigbare rammebetingelser for biodrivstoff framover.

Dersom Aftenposten virkelig vil sette fingeren på de uløste problemene i biodrivstoff-arbeidet er det ting å ta tak i. Det er knyttet risiko til at det i dag ikke stilles bærekraftskrav utover omsetningskravet, noe som åpner for et mulig salg av ikke-bærekraftig biodrivstoff. Det må derfor stilles slike krav til alt biodrivstoff som selges, også utenfor omsetningskravet. Dette ble vedtatt av Stortinget allerede i 2015, men ble i statsbudsjettet for 2017 problematisert, da et slikt krav kan være i strid med EU-regelverk.

Bærekraftig biodrivstoff er en åpenbar intensjon fra EU, og dette framkommer av både fornybardirektivet og drivstoffkvalitetsdirektivet. Norske myndigheter må derfor gå i dialog med EU for å finne en løsning på dette.

ZERO og Regnskogfondet har også tatt initiativ til en bransjestandard som går lenger enn bærekraftskriteriene, ved å unngå biodrivstoff fra palmeolje samt biprodukter fra palmeoljeindustrien. Enkeltaktører går foran, og dette bør bli standard for hele bransjen.

I tillegg må bransjen vise åpenhet og fortløpende kommunisere volum omsatt biodrivstoff, hvilke råstoff disse er basert på og tilhørende klimanytte.

Problemet med de unyanserte oppslagene de siste dagene er at de er egnet for å spenne bein under hele klimaløsningen, uten at man gjør forsøk på å være konstruktiv. EUs aktive politikk og de metodiske utfordringene knyttet til ILUC gjør at det er en feilaktig konklusjon at biodrivstoff fører til økte utslipp.

Det stilles strenge krav som sikrer klimagassreduksjoner sammenlignet med fossilt, og risikoen knyttet til det globale landbruket er håndtert ved å sette et øvre tak på bruken av konvensjonelle biodrivstoff. Bærekraftig biodrivstoff er en viktig løsning for å fase ut fossile drivstoff i transportsektoren, og er en avgjørende klimaløsning for tunge kjøretøy, skipsfart og fly.

Det gjenstår å se hvilken retning vi vil se i neste akt av dramaet om biodrivstoff. Så langt er det oljeindustrien som har mest å tape på det økte omsetningskravet, ikke klimaet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook