ANMELDELSE: Handlingen i Unni Lindells nye krim starter på Halloween, og det er selvsagt ikke tilfeldig.

Det hviler en stemning av uhygge og mystikk over denne historien. Det er noe gotisk over den. Den handler om frykt og angst og fortielser.

Omdreiningspunktet er en fortidig hendelse på den psykiatriske klinikken Gaustad, der en ung jente ble funnet død nesten 25 år tidligere. Jentas dødsfall ble den gang erklært som en ulykke. Men nå, bare noen uker før foreldelsesfristen for drap løper ut, bestemmer en kvinnelig journalist som var vitne til hendelsen, at det er på tide å fortelle hva som egentlig skjedde.     

Hvem gjorde det?

Journalisten tar kontakt med de andre som var tilstede da den unge jenta ble funnet død. Et brødrepar, en kvinnelig prest, en sekretær og datteren til sjefspsykiateren. Den gangen kjente de hverandre godt, men siden har de knapt hatt kontakt. Journalisten forteller at hun vil skrive om hendelsen i avisa, og denne avsløringen utløser en spiral av hendelser. Fortiden gjennopplives, eller som Lindell selv formulerer det: «Tiden gikk ikke, den kom».