Atakama

Lovende Atakama er bare en halv opplevelse på plate.

Bergen/Larvik-bandet Atakama fikk platekontrakt etter en konsert på Bylarm i februar i fjor. For et år siden havnet de igjen på bransjens lepper etter en opptreden under Quartfestivalen. Og for en drøy uke siden, under Øyafestivalen, viste de på ny at de kan by på helt fjetrende liveopplevelser. På debutalbumet blekner både låtmateriale, sound og bandets utstråling mange hakk. Atakama har åpenbart ikke klart å fange energiene, dynamikkene og nervene i den popfusjonerte strømmen av konfronterende/inviterende stemninger de representerer live. Blandingen av et programmert/organisk hybridsound er det samme, men der det rykker i stramme grooves og freser i leken og levende soul live, faller «Lush» ned til forknytt og tam likegyldighet. Atakama framstår som stive i skuldrene, distansert til eget materiale og uforløste til eget lydbilde. Produsent Ned Douglas er ikke uten skyld. Både funk-fot og popens umiddelbarhet er fraværende på store deler av «Lush». Men verre; Atakama er fjernet fra glede og livgivende kvaliteter i eget uttrykk.