HUMANISMEN FORSTERKES? «Det er naturlig å spørre om det økende «frafall» fra gudstro som den såkalte ny-ateismen bidrar til, også vil føre til en større oppslutning om livssynet humanisme», skriver Fragell. På bildet: Richard Dawkins og erkebiskopen av Canterbury før en debatt mellom dem i 2012.
HUMANISMEN FORSTERKES? «Det er naturlig å spørre om det økende «frafall» fra gudstro som den såkalte ny-ateismen bidrar til, også vil føre til en større oppslutning om livssynet humanisme», skriver Fragell. På bildet: Richard Dawkins og erkebiskopen av Canterbury før en debatt mellom dem i 2012.Vis mer

Ateismen er blitt stueren

En gang var det regnet som demonstrativt og krakilsk å kalle seg ateist. Slik er det ikke lenger.

Meninger

Den humanistiske verdensunion (IHEU) har nylig avviklet sin 19. verdenskongress, denne gang i Oxford. Flere av verdens kjente såkalte ny-ateister stod høyt på talelisten, med biologen Richard Dawkins på toppen.

Ordet «ateisme» er blitt dagligtale. Erklærte fritenkere prøvde inntil den senere tid å begrense bruken av dette uttrykket, som blant folk flest ofte ble oppfattet som en demonstrativ, krakilsk og umoden forenkling. Ateist var sogar et stigmatiserende skjellsord i enkelte land (som USA).

I den humanistiske verdensbevegelsen brukte vi derfor heller ordet «nonteist», og mange beskyttet seg bak det mindre provoserende uttrykket agnostiker.

Den endrede språkbruk ble meget tydelig demonstrert ved årets humanistkongress i den ærverdige universitetsbyen, hvor altså den internasjonale bestselgeren Richard Dawkins skapte lange køer - og tilsvarende applaus. Samtidig opplever vi at filmskaperen Woody Allen annonserer sin ateisme, noe som bekjentgjøres i presse over hele verden.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Hva har skjedd? Forklaringen kan være mangfoldig i en verden hvor språk og kommunikasjon er i kontinuerlig prosess. Men jeg har festet meg ved tre mulige årsaker til den erklærte ateismes økende utbredelse og popularitet:

Etter «murens fall» og avviklingen av de tidligere kommunistiske regimers ateisme, er skremmebildet av den totalitære ateisme bleknet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere av verdens fremste vitenskapelige forskere har nå kastet seg inn i debatten om guds eksistens og avviser de tradisjonelle religiøse forklaringer og modeller. Noen av disse bruker helt ubesværet utrykket ateisme om sitt ståsted, noe som gjør det mindre problematisk for studenter og publikum for øvrig å kalle seg ateister.

Ordet «ateisme» har endret betydning i den vanlige bruk, og beskriver gjerne at man ikke har tro på noen av de guder man får beskrevet. Å være uten gudstro i denne forstand betyr ikke at man vet eller er sikker på at det ikke finns «noe» utenfor egen erkjennelses grense. I forhold til det man ikke vet, vil en ateist av denne utgave også være agnostiker.

Med den oppmerksomhet ateismen nå får, er det imidlertid på sin plass å minne om at ateisme ikke er identisk med livssynet humanisme. Ateisme i seg selv kan knyttes til verdier og holdninger som kan stå like fjernt fra et ikke-religiøst livssyn som den mest fanatiske åpenbaringsreligion. Men slik verdensorganisasjonen for humanister selv definerer sitt livssyn, er det like klart at fraværet av gudstro (ateisme) er en del av definisjonen. Den grunnleggende forutsetning er nemlig ikkereligiøs. Det internasjonale humanistforbund (IHEU) sier følgende i det «mimumstatement» alle medlemsgrupper må underskrive : «Humanism is not theistic, and it does not accept supernatural views of reality.» (Humanismen har ingen gudstro, og aksepterer ingen overnaturlig virkelighetsforståelse).

Siden ordet humanisme kan ha ulike betydninger i norsk dagligtale, må jeg tilføye at jeg her omtaler det spesifikke livssyn humanisme, slik dette beskrives i internasjonale leksika og ordbøker. Flere av disse fremhever nettopp dette ikkereligiøse element, som f. eks. de følgende to utgaver:

Chambers dictionary: «Humanism: Any system which puts human interests and the mind of man paramount, rejecting the supernatural, belief in god etc.» (Ethvert system som setter menneskelige interesser og menneskets tanker I høysetet, avvisning av det overnaturlige, gudstro etc.)

Little Oxford dictionary: «Humanism: Non-religious philosophy based on liberal human values.» (Ikke-religiøst livssyn (filosofi) basert på liberale menneskelige verdier.)

Ateismen - i betydningen fravær av gudstro - blir således en nødvendig forutsetning for det livssyn kongressdeltakerne i Oxford stod sammen om. Det er naturlig å spørre om det økende «frafall» fra gudstro som den såkalte ny-ateismen bidrar til, også vil føre til en større oppslutning om livssynet humanisme.

Er ateisme-bølgen en forløper til en positiv verdiorientering på et sekulært grunnlag? Jeg tror det. Etter mitt mangeårige samarbeid på flere kontinenter med ateister, fritenkere og rasjonalister o.a., er min erfaring at bevisshetsnivået og ansvarsfølelsen øker hos disse når de forlater templer, moskeer og kirker. De ønsker å vise at de står for menneskerettigheter, likeverd - og en positiv etikk for øvrig, selv om dette engasjement bryter med sentrale elementer i lokal religion og kultur.

På Oxford-kongressen var Ateist-senteret i Syd-India representert ved sine ledere. De driver et hjelpearbeid i 200 landsbyer, og har nettopp satt kreftene inn mot gamle religiøse tradisjoner som har degradert medmennesker, som for eksempel tempelprostitusjon. I Uganda har ateister opprettet egne institusjoner for å redde barn som påstås være demonbesatt, en gammel folketro som dessverre er blitt aktualisert gjennom vestlige predikanter fra kristne trossamfunn. Disse ateistene begrunner sitt engasjement med den humanisme de ellers står for, og som legitimerer deres tilslutning til verdensorganisasjonen.

Kongressen i Oxford hadde som tema: Kamp for tanke- og ytringsfrihet. Vi som gledet oss over at ordet ateisme ikke lenger skaper hat og frykt i store deler av verden, fikk oss en alvorlig tankevekker da representanter fra flere muslimske land fortalte at ateisme kunne straffes med døden på deres hjemsteder, og at selv uttrykk for tvil og moderat kritikk av religion var livsfarlig. «Men vi leser Richard Dawkins i smug», sa den unge pakistanske læreren.